Hårtap: årsaker og behandling
En av de vanligste typene hårtap er mannlig type hårtap (androgen alopeci). Ved 50-årsalderen har 50% av menn og 30-40% av kvinnene utviklet denne typen hårtap. Forekomsten øker med alderen.
Hos kvinner vil det som regel se annerledes ut enn hos menn, og da kaller vi det ofte female pattern hairloss.
Denne typen hårtap er varig, og blir verre med tiden. En del tror hårtransplantasjon er en varig løsning på dette, men det er dessverre ikke så enkelt.
Ved en hårtransplantasjon i slike tilfeller, henter man hår fra et ikke hormonfølsomt område, vanligvis fra nakkeområdet på hodebunnen, og setter inn hårene i et hormonsensitivt område hvor man har mistet håret, oftest viker og issen.
For mange kan dette fungere i noen år. Det som mange ikke er klar over, er at man ikke behandler resten av hårene på hodebunnen. De vil etterhvert også bli tynnere og falle ut, og da står man til slutt med kun de transplanterte hårene, dersom man er heldig. Så hårtransplantasjon er ikke noe som kurerer hårtap, det er noe som midlertidig kamuflerer det.
Mannlig type hårtap vil med tiden progrediere, og hvor fort dette går, er avhengig av mange faktorer, deriblant genetiske. Illustrasjonen nedenfor, som er en graderingsskala som ofte brukes, viser hvordan det etterhvert vil gå.
Hvordan behandler man hårtap?
Hovedbehandlingen og det mest dokumenterte, er minoxidil og antiandrogener. Dette er heller ingen kur - dersom man slutter med behandlingen, vil hårtapet komme tilbake. Det finnes også andre alternative, mindre dokumenterte behandlinger som PRP, laser og injeksjoner. I mange tilfeller vil de gi effekt, men disse behandlingene er dyrere enn reseptbelagt medisin.
Her er det derfor viktig å tenke langsiktig - enhver behandling man starter med, som har effekt, må man fortsette med. Så det mest lønnsomme blir å starte med reseptbelagt medisin om man er kandidat for det, og eventuelt legge til øvrige alternative behandlinger dersom man ikke får ønsket resultat med reseptbelagt medisin.
Forbigående hårtap og årsaker
Vi har også forbigående hårtap, og en vanlig undertype her kalles telogen effluvium - noen ganger kalles det stressutløst hårtap på folkemunne. Det skyldes at litt for stor andel av hårene går over i en hvilefase, og hår som er i hvilefase, faller ut.
En slik type hårtap kan utløses av blant annet fødsel, kirurgi, depresjon og covid, og kan også være årstidsrelatert.
Det er vanlig å røyte mer på starten av høsten og om våren, hvor hårtapet på høsten er det største. En studie innsnevret månedene med størst hårtap til april og august. Vi vet ikke sikkert årsaken til dette, men det kan ha noe med UV-eksponering og D-vitamin nivåer å gjøre.
Det er viktig å understreke at dette håret vokser ut igjen. Dersom det ikke er tilfellet, må man undersøkes av hudlege.
Uttalt psykisk påkjenning kan også utløse slik forbigående telogen effluvium - gitt at den utløsende årsaken bedrer seg, eller at man lærer seg å takle det, hvis det for eksempel er sorg etter et dødsfall.
Det har vært flere publikasjoner på relasjonen mellom stress og sykdom. Forskere fra Harvard publiserte i 2021 en studie som viste at for høye nivåer av stresshormon (kortisol) får hårene over i en vedvarende, eller forlenget, hvilefase. Hår som er i hvilefase, får ikke like mye næringsstoffer, og faller lettere ut.
Det er vanlig å miste alt fra 50 - 200 hår daglig. Det betyr ikke at om man mister 50 hår daglig, så er det normalt å miste 200 hår daglig også. Hvis man mister mer hår enn det man pleier og det ikke går over, så oppfattes det som unormalt.
Hva er alopecia?
En annen hårtapssykdom som ofte kalles alopecia på folkemunne, er mer flekkete og skyldes autoimmune og genetiske faktorer.
Her er det greit å bruke begrepene riktig, vi hudleger refererer til alle hårtapssykdommer som alopeci - vi har ulike typer, androgen alopesi, frontal fibroserende alopesi, teologen effluvium osv.
Alopecia areata er den flekkvise hårtapssykdommen som i noen tilfeller kan føre til totalt tap av all hodebunnshår, kalt alopecia totalis, eller tap av all kroppsbehåring, kalt alopecia universalis.
Hos de som kun har en flekk med hårtap, er det stor sannsynlighet for at håret kommer tilbake og at de aldri vil få flere flekker igjen.
Enkelte pasienter får flere flekker i løpet av det samme året dette debuterte, men håret vil vokse igjen av seg selv uten behandling.
Prognosene er derfor gode om man kun har en eller to flekker på hodebunnen.
Det er derimot en andel som vil få nye flekker som vokser ut igjen i rykk og napp, og en undergruppe av disse vil utvikle alopecia totalis og alopecia universalis. Men selv hos denne gruppen så kan det komme perioder hvor håret kan vokse ut igjen uten behandling, og falle ut igjen - nesten som et hamsterhjul.
Behandling av alopecia
Det finnes behandling mot flekkevis hårtap, men det er viktig å informere om at denne typen hårtap ikke kan kureres, kun behandles.
Her kan vi blant annet tilby kortisoninjeksjoner i hodebunnen, som de fleste umiddelbart blir litt redde av, men som har mye mindre potensielle bivirkninger enn kortison i tablettform, og tolereres godt av de fleste pasientene.
Vi gir også pulsbehandling med dexamethason, en type kortison, i kortere perioder.
Lavdose cellegift (methotrexate) kan tilbys noen, samt JAK-hemmere. Dette må pasientene foreløpig betale for selv.
Gjennomsnittlig livstidsrisiko for å utvikle alopecia areata er på 1,7%-2% og det pleier å være en tendens til familiær overhyppighet (genetiske faktorer). Det har også vært tendens til økning av tilfeller med alopecia areata både under og etter pandemien.
Andre hårtapssykdommer
Det finnes også flere andre hårtapssykdommer som er sjeldnere, men alvorligere - i den form at håret som mistes, ikke vokser ut igjen. En av disse, frontal fibroserende alopeci, var tidligere en sjelden hårtapssykdom, men har de siste ti årene økt voldsomt i befolkningen. Man er ikke sikker på årsaken, men miljøfaktorer har vært nevnt som en av hovedårsakene, hvor blant annet bruk av visse typer solkrem og fuktighetskrem har vært pekt ut som mulige årsaker. Dette er ikke sikkert fastslått ennå og flere studier behøves før man kan komme med anbefalinger.
Frontal fibroserende alopeci starter ganske snikende, over flere år, med et gradvis økende hårfeste. Noen får også tap av bryn og nuppete hudtekstur på sidene av ansiktet og øverst i pannen.
Her er det viktig å oppsøke hudlege slik at hårtapet kan stanses før det irreversibelt får med seg mer av hårfestet.
Avslutningsvis er det viktig å informere om at pasienter med hårtap er sårbare, og det dessverre er et stort og kynisk marked som lover gjenvekst av hår. Husk at dersom noe er for godt til å være sant, så er det som regel det.