Idungården Legesenter DA

jeg har flyttet en del rundt i landet pga studier, og har derfor hatt en del ulike fastleger opp gjennom tidene. Halldorsson er blant disse den minst behjelpelige og imøtekommende legen jeg har benyttet. Jeg har sjelden hatt bruk for legene mine, da det har vært mest for fornyelse av prevensjon og småting opp gjennom årene. da jeg gikk til Halldorsson ønsket jeg å få tatt ulike prøver, for jeg hadde sterke mistanker om at jeg var allergisk eller sensitiv til noe matprodukter, og sleit med blodsukker og fordøyelse. etter å ha måtte begrunnet meg godt og nøye følte jeg han mer eller mindre flirte av meg og spurte svært arrogant om jeg hadde et "variert kosthold". jeg sa ja, og det ble med det. hva kunne da være problemet, tenkte vel han. Hva vet han om hva jeg ligger i konseptet "variert kosthold"? hva ligger han i variert kosthold? hva er egentlig et godt kosthold? dette er en for vag konkludering av en lege, og svært reduksjonisitisk.

Videre sa jeg at jeg ihvertfall gjerne ville ta tester for dette, noe han av en eller annen merkelig grunn prøvde å få meg til å unngå, ved å spørre om jeg virkelig ville ha en tupe ned i magen min. Jeg var helt målløs. jeg hadde klump i halsen og følte jeg ikke hadde mer å gå på, for det var sårt å bli møtt med så mye skepsis og følte han virkelig bagatelliserte problemet mitt. jeg har aldri følt meg så umyndiggjort og maktesløs som møtet med ham. Før jeg gikk ut spurte han om jeg ville ta en urinprøve for å teste meg for klamydia, noe som var svært besynderlig siden jeg ikke hadde nevnt noenting om at jeg ønsket en slik test, i tillegg til at jeg mener jeg fortalte han at jeg hadde samboer.

Denne hendelsen skjedde for 3 år siden, men husker den fremdeles godt. jeg turde ikke gå til en annen lege for ny vyrdering, for jeg var redd for å bli tatt like useriøst som Halldorsson behandlet meg.

En annen samtale med Haldorsson var over telefon. Jeg var blitt utsatt for en alvorlig trafikkulykke mens jeg var på feltarbeid i India, og måtte ha Haldorsson til å sende en henvendelse til Haukeland sykehus i bergen (som er fødebyen min) etter jeg ble fraktet hjem igjen. Her ble jeg igjen møtt med lite samarbeidsvillighet, hvor han tydelig fant det veldig vanskelig å motta mail med pdf filer av mine rapporter fra utlandet, som han måtte se på for å kunne henvende meg videre i Bergen. Han spurte om jeg ikke heller kunne fakse de. Faks? i 2011? Jeg måtte derfor ta omveien å sitte mange timer å vente på legevakt i Bergen. Da tok jeg endelig initiativet og byttet lege.

I løpet av årene jeg har hatt Marit Rønne som fastlege har jeg opplevd mye av det samme som de andre her. Og jeg tror kanskje hun er hyggeligere til eldre mennesker?

Jeg husker min første time hos Marit, da var jeg 17 år, og jeg hadde gledet meg masse til å endelig få en kvinnelig fastlege, jeg hadde hatt henne som fastlege i 2 år da, men aldri møtt henne, for de få gangene jeg var til legen var hun sykmeldt eller på permisjon? men det jeg ble møtt av når jeg kom inn på legekontoret var ikke akkurat hyggelig, jeg følte meg i veien, og at jeg irriterte henne. Hun var så nedlatende og hørte ikke på noe av det jeg spurte om, hvis jeg skulle spørre om noe ekstra, måtte jeg bestille en egen time til det, og legeerklering på at jeg var borte fra skolen fikk jeg bare så vidt, ennå så syk jeg var. Hele timen var over på 2 minutter og når jeg spurte om å få giro i posten sa hun at en legetime var akkurat det samme som en frisørtime, og at jeg måtte betale akkurat der å da, det var bare flaks at pappa var med og satt ut i gangen, for jeg hadde ikke noe penger. og jeg skjønner ikke hvordan hun kan forvente det av en 17 åring. Når jeg gikk ut av legekontoret begynte jeg å gråte når jeg sto i heisen med pappa. jeg har aldri opplevd noe så nedlatende av en person som skal være fastlege.

synes hun bør bli bedre på å forstå kundene sine, og faktisk oppføre seg som en særiøs og god lege og som om hun snakker til et medmenneske, hver gang jeg har vært der har jeg følt meg så mindreverdig.. vet ikke hva jeg gjør galt?..

Denne legen må være drømmelegen! Tar deg på alvor, du trenger aldri å føle at du kommer med noe tull. Her får man alltid den hjelpen man trenger! Kan ikke forestille meg å ha en annen fastlege, lista er iallefall lagt høyt

Skiftet fastlege til Marit da jeg begynte å studere i Trondheim, og fikk et sjokk da jeg møtte opp på legesenteret for første gang. Ble latterliggjort og nærmest skjelt ut fordi jeg ikke hadde tatt med meg journalen min, og den generelle legesjekken hun gjorde av meg føltes ukomfortabel og slurvete. Gikk gråtkvalt ut av kontoret. Var noe hyggeligere andre gang, men virket stresset og overarbeidet.