Drammen Legesenter DA

Har slitt lenge med å få tilbake førerkort for tunge klasser da jeg mistet det grunnet sykdom i barnsalder som det har blitt revidert nye regler for
Det som jeg reagerer på at jeg har 2 uttaleser fra spesialister innenfor min sykdomkategori privat og offentlig og disse vurderingene ble overkjørt av marianne selv om hun kunne ha sendt mer videre til vegvesnet
Generelt så er det lang ventetid på time hos henne og henviser sjelden videre eller så må man purre
Hvis man bestiller dobbeltime så tar hun tid til deg
Ellers en dyktig lege

Altfor lang ventetid på å få time, lang ventetid på venterommet og da du endelig kommer inn så har hun dårlig tid!
Ser ikke meg som pasient og tar seg ikke tid til å prøve heller!
Anbefales ikke!

Jeg har ADHD og psykiske problemer, men er stort sett i god fysisk form og har vært i fast jobb hele tiden mens jeg har vært der(Nevner dette fordi jeg har ikke trengt legeuttalelser til NAV o.l.)

Jeg har hatt et godt forhold til Sharma i alle årene jeg har hatt ham. Det har aldri vært aktuelt for meg å bytte fastege.

Jeg gikk på en veldig høy dose av et legemiddel da jeg byttet til ham, han reagerte på dette med en gang, og fulgte meg godt opp. Etter noen uker, ble vi enige om at min forrige lege hadde gitt meg korrekt dose. Han er kritisk til bruk av legemidler, men min erfaring er at han ikke tar denne skepsisen for langt.

Jeg har aldri vært hos Sharma og opplevd at det ikke har vært ganske stor kø. Jeg har heller aldri vært hos Sharma og opplevd at han har vært stresset eller hatt manglende interesse for meg. Det er viktigere for meg at han tar seg tid til hver pasient enn at jeg slipper inn akkurat når jeg skal!

Kjempegod lege, men han får kun enn fire fordi det har hendt at jeg har måttet ringe og minne om at han skal fornye reseptene mine.

Jeg er ikke "fast"-pasient, men moren min er. Livet går mot slutten, uhelbredelig kreft. Ikke én eneste gang har hun eller vi som pårørende fått en telefon fra fastlegen om hvordan det går, hvordan vi har det. Mamma er innom hver tredje måned for nødvendig blodprøve før CT. Den tas selvsagt av annet personale ved legesenteret, men ikke én eneste gang gjennom disse fem årene med kreftbehandling har fastlegen tatt kontakt mens vi har vært der, og spurt hvordan det går. Fastlegen gjorde alt rett da hun sendte inn prøve, som til slutt viste kreft. Den siden av saken har jeg ikke noe å utsette på. Den medisinske profesjonaliteten er det ikke grunn til å kritisere, tvert i mot. Som pårørende er dette andre gang i mitt liv at jeg følger en kreftpasient gjennom løpet. Forrige gang gikk det bra til slutt. Det er snart 16 år siden. Den gangen var det mye å utsette på koordineringen mellom lokalsykehuset og Radiumhospitalet. Det er blitt mye bedre. Da hadde vi imidlertid en fastlege som hele tida var på. Ringte, sendte sms-er. Brukte sitt kontaktnett til å få ut prøvesvar før den formelle oversendelsen. Skjønte at det var stor forskjell på å vente en eller tre uker på "dommen". Var medmenneske og et fast holdepunkt, noe som betydde uendelig mye da det var som verst. Mamma har trolig ikke lenge igjen. Har ny CT-avtale 16. august og skal til Drammen legesenter for blodprøve uka før. Det er kanskje siste gangen, men det vet vi ikke. Har vurdert om jeg skulle vente med denne tilbakemeldingen til etter at mamma er død. Hun vet ikke at jeg skriver dette. Velger å gjøre det nå, for det hadde betydd mye for henne å få et vennlig ord fra den i helsevesenet som egentlig burde vært hennes nærmeste, men som har vært uendelig fjern når det gjelder som mest. Det hører sikkert ikke til en fastleges formelle forpliktelser å ringe sine dødsdømte pasienter med et vennlig ord, men legeetisk sett?