Trondheim Mage og Tarmsenter

Ble tatt imot på en ok måte, mye takket være en hyggelig og omsorgsfull sykepleier. Jeg ga tydelig beskjed om at jeg var nervøs og gruet meg skikkelig. Ble henvist til å skifte på et tilstøtende baderom, og ble fortalt at jeg etterpå skulle få grundig informasjon om undersøkelsen og en innledende samtale om mine symptomer/helsetilstand. Jeg hadde regnet med at dette ble fulgt, og at jeg ville få tilbud om smertestillende, evt. beroligende. (Dette skal visstnok være standard prosedyre). Jeg ble riktignok spurt om hvorfor jeg jeg var henvist - men så bedt om å legge meg i sideleie uten videre.
Sykepleier satt ved hodeenden og fortalte at det kunne bli "litt ubehag". Jeg fikk etter kort tid sterke, stikkende smerter, og måtte konsentrerte meg om å puste. På et tidspunkt var det som om magen skulle eksplodere, og jeg måtte faktisk rope at jeg ikke orket mer. Legen repliserte da: "Vil du vi skal avslutte?", hvilket er et spørsmål som mildt sagt er malplassert halvveis ut i en slik omstendelig undersøkelse (med grundige forberedelser i forkant). Man blir ikke henvist koloskopi uten grunn. Og enhver pasient vil vel få det gjennomført på det tidspunkt - for å få en avklaring av symptomer og plager. Jeg tenker i ettertid at det nettopp her var på sin plass å få tilbud om smertestillende (om ikke lenge før).

Heldigvis hadde jeg sykepleierens hånd å avreagere på, mulig hun har blåmerker. Det hjalp litt å bytte stilling til ryggleie, siste del av undersøkelsen var lettere. Avslutningsvis fikk jeg en kort gjennomgang av funn, og informasjon om Foodmap/ kosthold (da det takk og pris så ut til at tarmen var ok). Legen spurte om jeg hadde spørsmål og var mer "tuned in" etter selve undersøkelsen.
Det er ikke legen som fagperson jeg ønsker å kritisere, men manglende pasientomsorg underveis - når man hyler av smerte og tårene renner bør både sykepleier og lege vurdere smertelindring som alternativ.

Jeg ringte noen timer etterpå og ga tilbakemelding om at grundigere informasjon i forkant ville gjort det enklere. På vei inn til en slik undersøkelse er det lett å glemme spørsmål, og vanskelig å i det hele tatt vite hva man bør eller kan spørre/ be om. Hadde jeg blitt informert om at jeg kunne få smertestillende hadde jeg definitivt takket ja. Og jeg mener bestemt at jeg burde blitt spurt om det underveis, når jeg fikk såpass vondt - i stedet for å få ansvar for å vurdere hvorvidt vi skulle avbryte undersøkelsen.

Legen tok kontakt og beklaget opplevelsen jeg fikk. Det setter jeg pris på. Jeg håper bare at nye pasienter får grundigere informasjon om hva de kan forvente, og direkte spørsmål om evt. beroligende og smertelindring. For meg var det mer enn nok å håndtere den psykiske biten, jeg hadde satt pris på å bli guidet bedre av dem som har dette som sin arbeidshverdag.