Jeg syntes det var dumt at Fredrik måtte ta permisjon, han ble raskt savnet :-)
Den nye vikaren var hyggelig, men med et såpass sammensatt sykdomsbilde som jeg har, ble det frustrerende for både vikaren og meg. Tydelig at vikaren ikke hadde satt seg særlig inn i problematikken, men det kan man kanskje heller ikke forvente med så mange pasienter...eller? Det virket som om hun veldig gjerne ville gjøre sitt beste og var svært empatisk (og humoristisk!). Men med for mange pasienter og for lite tid ble det vel lite tilfredsstillende. Det ble ansatt en annen vikar. Som til slutt ble årsaken til at jeg dessverre, dessverre måtte bytte fastlege. Og det å bli pasient hos Fredrik igjen er tilnærmet umulig fordi har er så godt likt av mange årsaker. Så det satt langt inne å bytte.
Den nye vikaren var tilsynelatende hyggelig han, til å begynne med. Han ble mer og mer utålmodig, så ikke eller snakket med meg, stirret bare inn i skjermen og bestilte prøver (de samme som han hadde bestilt tidligere) Når jeg hadde time og spurte hvordan prøvene fra sist var, så han rart på meg, tenkte og sa til slutt, å,de ja. Jeg måtte selv be om at prøver Fredrik ville tatt automatisk, ble utført. Men det er jo greit å være ung og ny i faget, man må ha forståelse for det. Har forståelse for mye jeg, men ikke når det går utover min egen helse.
Min siste time hos denne vikaren endte rimelig raskt. Etter som vanlig å ha ventet i en times tid fordi han var forsinket, var det min tur. Han var stresset. Begynte raskt å taste på tastaturet. Jeg visste ikke om jeg skulle si noe eller bare holde kjeft. Ble litt svett fordi jeg virkelig ikke følte meg hjertelig velkommen. Etter noe mer tasting (jeg la merke til at han tastet raskere nå enn da han begynte der) sa han at ting så greit ut (WOW!! Jeg var blitt frisk! Et under ingen hadde greid å løse de siste tretti år!) Seriøst da:Jeg forstår at pasienter med masse kjedelige og lite prestisjefylte "diagnoser" bare er noe som dessverre følger med denne jobben. Kjedelige arbeidsoppgaver følger med de fleste yrker. Men man kan da ihvertfall prøve å late som at det er et levende menneske som sitter foran en?
Etter at han sa at ting (ting?) så greit ut, reiste han seg så raskt opp av stolen at den rullet bakover og krasjet inn i bokhylla samtidig som han på veg ut av døra sa at han ikke hadde mer tid nå. Tid brukt: tja, jeg må her bare gjette. Jeg kan jo ha pådratt meg hukommelsessvikt. Siden jeg nå er frisk så er det jo plass til nye diagnoser. Jeg må tippe jeg altså, 5 min og 37 sek.
