Cathrine Abrahamsen

Hun har alltid dårlig tid, virker det som i hvert fall. Når jeg skal fortelle om "plagene" mine, viser hun lite empati. Jeg får så vidt øyekontakt med henne, hun stiller nesten ikke spørsmål, har antatt at jeg har en annen sykdom/plage enn den jeg egentlig har flere ganger, og jeg får ikke sagt det jeg skal si før jeg blir kastet ut igjen. Har holdt på å begynne å grine der inne flere ganger.

Hun har alltid dårlig tid og jeg går alltid ut seende ut som et spørsmålstegn. Hun forklarer ting dårlig og jeg syns ikke hun har noe forståelse for ting jeg har tatt opp med henne. Hun snakker over en og er ikke særlig imøtekommende. Ikke er de på laboratoriet noe trivelige de heller. Anbefales ikke.

Det meste er sagt innledningsvis. Inngir den nødtørftige trygghetsfølelse. Hun bryr seg om pasienten.

Hun er alltid blid, men jeg oppfatter at hun alltid har det travelt, og har liten tid til å ta meg på alvor. Mer opptatt av å skjerme seg selv, enn å engasjere seg i pasienten. Føler meg ikke ivaretatt.