Julie Benedikte Colbjørnsen Kirk

Hører på pasienten og er empatisk.Føler at du blir tatt på alvor og får gode råd. Alltid tatt emot på en hyggelig måte. Veldig lett å snakke med.

Når det gjelder denne legen er jeg nå litt forvirra. Gikk hos henne ett par år og var stort sett kjempefornøyd, følte meg sett og hørt og ville anbefalt henne på det sterkeste. MEN... så var det ett besøk der jeg nesten var på gråten etterpå, fordi jeg følte meg som verdens mest umulige pasient. Jeg hadde fått påvist en skade og hun ville gi meg tips på hvordan jeg kunne bli bedre, og når jeg så påpekte at jeg faktisk ikke kunne pga andre tidligere skader ble hun irritabel og sint. Jeg burde jo bare prøve. Ja, jeg har prøvd. Disse skadene har jeg hatt i 30 år, og jeg har testet disse tingene før. Det funker ikke. Det forværrer bare ting. Det at jeg nå har fått artrose på toppen gjør ikke at de gamle skadene forsvinner. Så ble hun irritert over at jeg gikk ned for mye i vekt for raskt (ja men sånn er det jo i starten da)

For meg tok det litt tid å bli trygg på Kirk, da jeg kunne oppleve henne som noe "rynkete på nesen" (i mangel på bedre ordvalg). Etter å ha hatt henne som fastlege over en lengre tid så har min opplevelse av henne blitt mye bedre. Hun har masse kunnskap og er dyktig i faget sitt, og svarer gjerne på spørsmål jeg stiller henne -uansett hva det skulle gjelde. Etter min erfaring er hun like opptatt av mental som fysisk helse, og opptrer ydmykt.

Hverdagen til fastlegene består ikke akkurat av så mye dødtid, noe som til tider kan merkes på legekontoret. Men for meg som setter pris på effektivitet har dette ikke vært et problem, og dette har absolutt ikke gått på bekostning av meg som pasient.

Alt i alt så har jeg følt meg både sett og hørt i møte med Kirk, som også har en behagelig utstråling.

Drøbak Legesenter har hyggelige folk bak skranken, som er like behjelpelige over telefon som på kontor.

Hun hadde liten forståelse og interesse for forskjellige sykdomssituasjoner. Hun kommuniserte på en uhøflig, nedlatende og spydig måte. Des flere ganger jeg var hos henne, des mindre verdt følte jeg meg, og unge mennesker kunne ikke klage på smerter, da de ikke hadde opplevd livet. Hun viste også sin indre irritasjon overfor meg som pasient ved å trykke så hardt på tastaturet i det hun skrev at man kunne lure på om det skulle ødelegges, samtidig som hun satte ord på hvor provosert hun ble. Min dårligste opplevelse ved en fastlege.