Ble møtt av en mann som nærmest sprang fra venteværelse til legekontoret. Han virket veldig stresset og jeg følte at han verken så meg eller lyttet ordentlig til meg. Midt i timen ringte telefonen hans, og han tok den plutselig uten forvarsel. Da han hadde lagt på røret sa han til meg at han hadde falt ut av samtalen vår, og jeg måtte gjenfortelle det jeg allerede hadde sagt. Det kan ha vært mange pasienter og mye stress den dagen, men jeg sitter igjen med dårlige minner av legetimen. Neste gang han får en telefon hadde det vært fint om han kunne sagt i fra at han må ta den og beklage seg, istedenfor å bare avbryte pasienten midt i en setning. Gjerne litt mer øyekontakt og normal gangfart fra venteværelse til legekontoret så man slipper å være andpusten når man er framme.
Beklager denne dystre opplevelsen på det aller sterkeste!
Vi forsøker å gjøre vårt beste og ønsker å møte pasientene på en skikkelig og verdig måte til enhver tid. Samtidig er dette en jobb med uforutsigbarheter. Tidvis oppstår unntakstilfeller og ma. denne uken har dette særlig gjort seg gjeldende.
Om du var så uheldig å møte meg eksempelvis 5/3 var dette en dag jeg - med allerede full timebok og egne pasienter - uten forvarsel måtte ta over vakten og alle ø.hj.pasientene på toppen, uten tilleggsdekning (gr. uforutsett hendelse hos vakthavende). Telefonlisten var lang, venterommet fullt og flere pasienter var meldt på vei. Mange trengte snarlig tilsyn og ø.hj.telefonen gikk - og måtte besvares - i ett...
Jeg var hjemme 20:45 den dagen der jeg ble møtt av neglisjerte egne avtaler og familie...
Skulle ønske dette var et helt ekstraordinært engangstilfelle, men dessverre er vårt yrke og våre rammer/Fastlegeordningen i dag slik at vi ofte blir presset inn i lignende situasjoner (derav økende frafall, rekrutteringssvikt og pågående "krise"?).
At det tilsynelatende gikk/går på bekostning av den viktige pasientrelasjonen er uansett galt, det sårer og jeg forsøker på ingen måte unnskylde meg ved den kontekst vi ofte befinner oss i. Jeg beklager derfor du opplevde det slik. Jeg burde vært forsøkt håndtert annerledes. Jeg håper du likevel fikk noe hjelp den dagen.
Jeg håper ellers deres opplevelse ikke er representativ, da den beskriver alt annet enn det de fleste leger ønsker/forsøker stå for. Kritikk er imidlertid viktig og noe vi konstruktivt kan justere oss etter. Mht. det "usolidariske gangtempo" tar jeg dette allerede til ydmyk etterretning;)
Vennlig (og avstresset) hilsen
Olav-Andre
PS: Om du opplever tilsv. opplevelse ved noe legekontor igjen si fra til legen som kanskje nettopp opplever en "slik dag". Utover å kommentere på Legelisten.no står du også fri til å si fra til Bent Høie. Mange enkeltleger kan og bør kanskje endre praksis, men jeg frykter likevel problematikken vesentlig fundamenterer i et høyere nivå...
Besvart av Olav-Andre Dagestad Myklebust
