Aud Marie Hoel

Ville ikke skrive ut medisin som jeg hadde fått fra vikarlegen, som hadde hjelpt meg. Hun mente den ikke ville hjelpe meg, tross at jeg hadde med utskrift av dokumentasjon av studier gjort på Rikshospitalet.

Ventet og ventet på innkalling til barnelegespesialist for to-åringen. Innkallingen kom aldri. Det viste seg at henvisningen lå glemt i hyllen hos fastlegen.

Da jeg ble gravid som 20 åring gikk jeg til legen. Hun avsluttet så fint med og spørre om jeg skulle beholde barnet . Før jeg i det hele tatt fikk svart informerte hun meg om at hvis jeg ikke skulle beholde barnet og ta abort måtte jeg betale for timen ! Hun skrev aldri noe på dataen om meg etter hver gang jeg hadde vært der . Og ofte når hun hadde innkalt meg til svangerskapskontroll , stilte hun seg spørrende til hvorfor jeg i det hele tatt var der . Da måtte jeg fint forklare at jeg var fremdeles gravid . Jeg byttet lege før barnet mitt ble født slik at dette barnet skulle slippe og ha en slik lege .

Jeg sløste åpenbart med tiden hennes og fikk aldri særlig respons / liten forståelse for noe av det medisinske jeg spurte om.

En gang hadde jeg endelig etter mange år "mannet meg opp" til å ymte fram til en lege at jeg kunnne hatt godt av å gå til psykolog. Da fikk jeg høre:
-"Det er en ting jeg ikke skjønner... hvorfor gråter du!?!"
Jeg satt helt stum fordi jeg nettopp hadde snakket om noe forferdelig jeg ikke hadde våget å fortelle til noen på 20 år. Noe snakk om psykolog ble det heller ikke.

3-4 år senere kom jeg til å få et ganske brått og hardt tilfelle av sykdomsangst. Hadde byttet fastlege, men lykken min skulle ha det til at det var hun som var på legevakten den kvelden.
Livredd sitter jeg på kontoret og får høre at:
"Vet du, det høres hel søkt ut!", og sendte meg hjem uten noen gode ord eller råd for hva jeg kunne gjøre.

Jeg opplever henne som usympatisk. Vanskelig å ta opp problemer med henne, da hun alltid kommenterer at hun har liten tid. Har ingen god kommunikasjon med denne legen.