Ines Saracevic Elgsæter

Jeg var utrolig glad da Ines var tilbake fra mammapermisjon. Hun er virkelig en fantastisk lege som tar deg på alvor, enten det gjelder psykisk eller fysisk sykdom. Ines er en person man kan snakke åpent med og som ikke bare "jatter" med, men som kommer med strenge, konstruktive tilbakemeldinger og derav god hjelp. Jeg er veldig fornøyd med henne som fastlege og vil fortsette til tross for at hun jobber på Midtbyen legesenter som er svært upraktisk med tanke på beliggenhet og parkering.

Ines er en hjertelig dame jeg virkelig føler meg komfortabel med. Hun er en seriøs, profesjonell, blid og imøtekommende lege. Jeg opplever at hun tar meg på alvor, og viser genuin interesse for å hjelpe meg ved å spørre spørsmål, invitere til samtale om jeg trenger det og være frempå med forslag som er relevante for meg om min helse.

Ikke akkurat den beste legen jeg har hatt. Føler at man ikke blir tatt på alvor å man må "mase" seg til f.eks blodprøver. Vi i familien blir å bytte fastlege...

Jeg havnet hos henne en gang jeg fikk time på dagen og min fastlege ikke hadde tid. Jeg kom fordi jeg hadde det ganske tøft og trengte en henvisning. Jeg fortalte henne hva jeg trengte, å hun begynte å kjefte på meg fordi hun følte at jeg var uansvarlig. Hun ante ingenting om hverken meg eller min livssituasjon, kun hvorfor jeg var der. Jeg prøvde å forklare henne mer rundt problemet, men neida det gjorde henne bare mer irritert. Hun prøvde bokstavlig talt å presse meg til å forandre ønsket mitt med å bombardere meg med forsåvidt gode grunner for voksne mennesker i gode livssituasjoner, men for meg da, var det helt umulig og helt utenkelig. Dette burde faktisk hun som lege ha forstått ut i fra det jeg fortalte henne. Til slutt får jeg nok å sier klart i fra at dette er mitt ønske og det forandrer jeg ikke på, så hør på det jeg sier ellers går jeg herifra og kontakter fastlegen min diekte å får hjelp derifra istedet. Da setter hun biske øyne i meg og HIMLER med øynene og setter opp en snerpete mine uten å si noen ting annet enn "Javel, som du vil". Å begynner å trykke på pcen. Så snur hun seg, ser på meg med et hovent blikk å sier "vær så god, du blir kontaktet via tlf eller brev". Jeg bare reiste meg å gikk ut derifra. ALDRI MER!!!!!
Jeg kom dit fordi jeg hadde det tøft å ikke visste noen annen utvei, å hadde håpet litt medmennesklighet, men neida. Her kommer hennes personlige tro og meninger FØR pasientens behov og ønsker!!!