jeg har flyttet en del rundt i landet pga studier, og har derfor hatt en del ulike fastleger opp gjennom tidene. Halldorsson er blant disse den minst behjelpelige og imøtekommende legen jeg har benyttet. Jeg har sjelden hatt bruk for legene mine, da det har vært mest for fornyelse av prevensjon og småting opp gjennom årene. da jeg gikk til Halldorsson ønsket jeg å få tatt ulike prøver, for jeg hadde sterke mistanker om at jeg var allergisk eller sensitiv til noe matprodukter, og sleit med blodsukker og fordøyelse. etter å ha måtte begrunnet meg godt og nøye følte jeg han mer eller mindre flirte av meg og spurte svært arrogant om jeg hadde et "variert kosthold". jeg sa ja, og det ble med det. hva kunne da være problemet, tenkte vel han. Hva vet han om hva jeg ligger i konseptet "variert kosthold"? hva ligger han i variert kosthold? hva er egentlig et godt kosthold? dette er en for vag konkludering av en lege, og svært reduksjonisitisk.
Videre sa jeg at jeg ihvertfall gjerne ville ta tester for dette, noe han av en eller annen merkelig grunn prøvde å få meg til å unngå, ved å spørre om jeg virkelig ville ha en tupe ned i magen min. Jeg var helt målløs. jeg hadde klump i halsen og følte jeg ikke hadde mer å gå på, for det var sårt å bli møtt med så mye skepsis og følte han virkelig bagatelliserte problemet mitt. jeg har aldri følt meg så umyndiggjort og maktesløs som møtet med ham. Før jeg gikk ut spurte han om jeg ville ta en urinprøve for å teste meg for klamydia, noe som var svært besynderlig siden jeg ikke hadde nevnt noenting om at jeg ønsket en slik test, i tillegg til at jeg mener jeg fortalte han at jeg hadde samboer.
Denne hendelsen skjedde for 3 år siden, men husker den fremdeles godt. jeg turde ikke gå til en annen lege for ny vyrdering, for jeg var redd for å bli tatt like useriøst som Halldorsson behandlet meg.
En annen samtale med Haldorsson var over telefon. Jeg var blitt utsatt for en alvorlig trafikkulykke mens jeg var på feltarbeid i India, og måtte ha Haldorsson til å sende en henvendelse til Haukeland sykehus i bergen (som er fødebyen min) etter jeg ble fraktet hjem igjen. Her ble jeg igjen møtt med lite samarbeidsvillighet, hvor han tydelig fant det veldig vanskelig å motta mail med pdf filer av mine rapporter fra utlandet, som han måtte se på for å kunne henvende meg videre i Bergen. Han spurte om jeg ikke heller kunne fakse de. Faks? i 2011? Jeg måtte derfor ta omveien å sitte mange timer å vente på legevakt i Bergen. Da tok jeg endelig initiativet og byttet lege.
