Astri Vigen

Så arrogant og uvennlig lege har jeg ikke møtt før! Vi ble henvist til barnelege på grunn av bekymret fastlege. Men Astrid giddet ikke å ta ordentlig sjekk engang, ikke snakk om prøver. Bare fra å se på stilte diagnosen: hun er frisk( bortsatt fra tydelige tegn på kroppen at noe er ikke som det skal være) og beskjed om å komme tilbake om det ikke bedrer seg til «dere kan gå nå» . Altså det er barnelege som i tillegg bryr ikke om berolige barn, gjøre lege besøk opplevelse mindre skremmende... Vi kommer nok aldri tilbake til henne!

Vi er fornøyde med behandlingen vi fikk. Hun innbød ikke direkte til utenomsnakk, men det var heller ikke derfor vi var der. Hun lyttet til det vi ønsket å fortelle og hun undersøkte datteren vår for det hun skulle. Alt i alt en positiv opplevelse

Når man er barnelege bør man han en viss interesse for barn, samt en evne til å forholde seg til de. Astri er særdeles lite hyggelig og hjelpsom. Hun er veldig låst i sine diagnoser som allergi/astma/refluks og nåde deg om du spør om noe utenfor disse temaene, da er det himling med øynene og hånlige kommentarer. Jeg leste i en annen vurdering her på legelisten at noen lurte på om det var skjult kamera, og akkurat den samme tanken hadde jeg særlig når resepsjonisten har samme manglende sosiale evner som Astri. Astri så alt i alt ingen jeg hadde anbefalt i hvertfall ikke til barn. Astri burde valgt et yrke hvor hun ikke trengte å være å forholde seg til folk, så det er meget underlig at hun valgte å bli barnelege hvor du både har pasienter men også foreldre å forholde seg til.

Har vært hos dr. Vigen to ganger, og det holder. Etter siste besøk var jeg så sint at jeg ikke klarte å si farvel, engang. Arrogant, uinteressert og sur. Skjønner ikke hvorfor hun har valgt å bli barnelege, når hun virker å ha så lite til overs for, og interesse for, barn. Det var aldri noe forsøk på å snakke til sønnen min på hans nivå. Bare korte instruksjoner "gap opp", "sitt på fanget til mammen din", "stå der"... Hun hadde ingen tid til å lytte til våre bekymringer, og avbrøt meg da jeg ønsket å fortelle mer om hvordan sønnen min preges av plagene med å si "da er vi ferdige her". Ingen hyggelig opplevelse for verken mor eller barn.