Agne Steine

Jeg fikk plass tidligere enn antatt - positivt!
Lokalet (rommet) var hjemmekoselig og innredet med sofa. Psykiater tok seg også god tid til meg og var flink til å lytte. Jeg følte meg likevel veldig utrygg i terapien og fikk tidlig dårlig magefølelse. Psykiater kan mye om psykisk helse, men er ikke helt stødig i norsk. Det kunne oppstå misforståelse, antatt pga språk/dårlig kommunikasjon. Hun kunne også komme med ufølsomme og bagatelliserende kommentarer. Jeg kommer aldri til å glemme da jeg åpnet meg opp om en traumatisk grenseoverskridende hendelse (med en eldre mann), og hun presterte å si: «Du er jo pen, så eldre menn kan jo bli forelsket». Jeg opplevde at hun forsvarte ham, samt avviste og bagatelliserte min opplevelse. Jeg følte meg ikke forstått eller validert, enda jeg utbroderte hvor sterk dødsangst jeg hadde da grenseoverskridelsen fant sted. Jeg var nylig brutt ut av et voldelig forhold og havnet i kloa på en (pasient) jeg trodde skulle voldta meg, mens jeg attpåtil var innlagt i traumebehandling. Psykiaters manglende anerkjennelse for hendelsen fikk meg til å føle meg avvist og nedverdiget, og jeg endte bare med å gå fra timen. Jeg hadde ikke noe mer å si. Jeg valgte etter dette å avslutte terapien siden jeg ikke lenger følte meg trygg i det hele tatt.