Tilsvar til vurdering

STYR UNNA

Jeg ble henvist hit for en koloskopi undersøkelse. Jeg ringte på forhånd for å be om å bli betrygget mtp smertelindring og beroligende. Jeg ringte også for å høre om tømming av tarmen, og hva jeg skulle gjøre osv. Jeg fikk god forklaring å betryggelse på tlf av ei fantastisk dame og hun svarte så godt å bra hun kunne. Det ble fortalt at jeg fikk beroligende og smertelindring under undersøkelsen, og det var satt av god tid til meg før lunch.

Vet liksom ikke helt hva jeg skal si, jeg sliter med angst og ptsd pga overgrep (gruppevoldtekt).
Så smerter i mage/underliv er noe jeg ikke klarer, men med beroligende og smertelindring hjelper det meg å komme meg igjennom behandlingen, samt en god samtale med behandleren.

Dette var ikke en god opplevelse, jeg kom til timen i god tid før undersøkelsen i håp om at jeg kunne få beroligende før jeg kledde av meg eller før jeg ble satt på benken, det fikk jeg ikke, han ga meg en truse/bukse og ble henvist kjapt på et skikkelig kaldt toalett med skittent gulv.
Da jeg kom ut å skulle prate følte jeg han var mer opptatt av tshorta mi enn å prate med meg, jeg ba om beroligende og smertestillende, men fikk da til svar at jeg måtte velge, jeg ble enda mer nervøs å holdt på gråten. Jeg sa smertestillende fordi jeg vet hvor vondt jeg kommer til å få.

Så sier han at jeg bare skal legge meg ned så fikk jeg veneflon. Smertestillende kunne jeg ikke få FØR det gjorde vondt. Dette er helt ubegripelig for meg da jeg har sterk angst for smerte og ønsket dette før, det fikk jeg et klart å tydelig NEI på.

Jeg fikk beskjed om å legge meg i den stillinga jeg måtte også startet undersøkelsen. Straks kjente jeg smerte, å jeg ba om smertestillende men han måtte da gå bort for å hente en sykepleier. Jeg ble liggende litt å måtte da kjenne på de smertene.
Sykepleieren kom å han ga smertestillende. Smertene ble kansje 30% borte men jeg skjønner jo at noe smerter ville jeg ha uansett, men tenkte at vis det ble verre så kunne jeg bare be om mer.

Undersøkelsen var vanvittig vond, jeg begynte å gråte og fikk panikk anfall, men fikk kun beskjed om å puste å roe meg ned. Jeg måtte tilslutt holde pusten fordi jeg ønsket ikke å få mer vondt. Dette ble da til at tankene om voldtekten kom tilbake å jeg var nære ved å bare gå ut av sengen, men jeg tenkte jeg heller skulle spørre om mer lindring. Jeg ropte også at jeg ønsket en pause, men han stoppet ikke før kansje 30sek etter jeg ba om å stoppe. Jeg ba om mer smertestillende, Da fikk jeg til svar om at vi er ferdige straks nå. DET VAR HAN IKKE. Han klippet noen prøver til og jeg lå der å holdt meg fra å gråte.

Spoler litt fram da jeg tenker du/dere skjønner at resten er bare smerter og vonde tanker.

Jeg ble bedt om å kle på meg og jeg gikk på badet der å gråt meg ferdig. Følte veldig på overtramp å ønsket meg bort derifra fortest mulig.
Jeg kom ut av badet å tok en prat med han og fikk bare kostholds råd. Den personen jeg er gjør at jeg ikke får til å si fra, jeg sa hade og gikk.

Virkelig ikke meningen å skremme de som skal dit, men dette må ut. Jeg ligger hjemme på sofaen nå med smerter i magen, angst og er lei meg fordi jeg føler et skikkelig overtramp.
Det skal ikke være slik at man blir lovet god behandling og lindring, også ikke få dette. Fy F altså!!!