Tilsvar til vurdering

Per Espen var den 6. urologen jeg oppsøkte, og det var han som enelig hjalp meg tilbake til en tilnærmet normaltilstand.

I samtale med min fastlege ble det besluttet at jeg skulle foreta en prostatabiopsi fordi jeg over en tid hadde litt høye verdier på blodprovene, og fordi det hadde vært og var tilfeller av prostatakreft i familien. Jeg hadde ikke kreft, men selve prøvetakningen medførte et 2 og et halvt år langt liv i store smerter. På grunn av bakterier som kom inn via tarmen, fikk jeg betennelser i urinveier og spesielt i pungen, som hovnet kraftig opp. Gjennom denne tiden frem til september i 2016 har livet vært dominert av store smerter som gjennomsnittlig kom 2-4 ganger i uka. Smertene føltes å stråle ut fra testikkelen, inn i buk og rygg på høyre side, sterke smerter i høyre ben, spesielt rundt låret, og det strålet også helt opp mot halsen og jeg ble kvalm. Føttene ble også iskalde, da spesielt høyre fot. Smertene kom først etter at jeg sto opp om morgenen, og varte da i gjennomsnitt et døgn med en smertetopp fra 5 til 7 timer. Smertestillende medisiner hjalp ingenting, og det var bare å ligge i senga og komme meg igjennom smertene. Jeg kan nevne at jeg også ble nødt til å operere inn en ny hoft etter at det ble konstatert at det var bein mot bein i leddet. Dette ble gjort i august i 2016, og jeg fikk beskjed om at min hoft var svært betent og måtte ha forårsaket mye vondt! Ja,.. det var vondt fra hofta, ... men disse nervesmertene som kom fra underlivet var langt værre! Etter å ha forsøkt flere urologer, fant jeg Per Espen Låhne på nettet, og leste omtalen av han. Jeg skrev et langt brev til han der jeg beskrev situasjonen min. Jeg fikk en dobbelttime og han tok situasjonen min på en annen måte enn noen hadde gjort tidligere. I dag går jeg fortsatt på små doser medisin, men smertene er i dag NESTEN helt borte, og jeg kan igjen begynne å leve et liv slik jeg alltid har gjort. Slik jeg opplever situasjonen min var det helt avgjørende den hjelpen som Per Espen Låhne ga meg. Jeg har forstått at det ikke er mange som opplever et slikt resultat etter en biopsi i prostata, men jeg undres vel på om det er bare meg som har endt opp slik? Så min oppfordring til de som har en lignende situasjon som jeg har hatt, er å stå på og ikke gi opp. Jeg begynte for alvor å miste troen, men jeg var så heldig å møte Per Espen Låhne, som ga meg et nytt liv.