Dyreassistert terapi
Dyreassisterte intervensjoner innbefatter ulike aktiviteter som involverer samhandling med dyr, og som har til formål å fasilitere økt velvære, pedagogisk støtte eller støtte opp under terapeutiske intervensjoner.
Hva er dyreassistert terapi?
Dyreassistert terapi er målrettede terapeutiske intervensjoner ledet av profesjonelt helsepersonell, og i Norge undervises det om dette blant annet på på NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, og Universitetet i Bergen. Organisasjonen Dyrebar Omsorg tilbyr også kurs og sertifisering av terapihund og terapikatt, samt bruk av gårdsdyr i dyreassisterte intervensjoner. Hund, katt og hest er de mest vanlige artene å involvere i terapi, og et eksempel er Stallen på Gaustad sykehus (OUS) der hester brukes i terapien av pasienter med psykiske lidelser.
Hvordan virker dyreassistert terapi?
Kontakt med dyr vil av de fleste oppleves som stressreduserende og vil kunne gi både økt avslapning, og økt grad av engasjement. I en terapisituasjon der for eksempel et barn kommer på psykologkontoret for første gang, vil synet av en søt hårball som tasser rundt ofte vekke både interesse og glede. På mitt kontor har jeg en allergivennlig katt av rasen neva masquerade, og selv om Pust ikke er en sertifisert terapikatt, bidrar hun til økt velvære og er egnet til å skape trygghet hos barn som kommer med emosjonelle problemer.
Tilknytningshormonet oxytosin synes å spille inn i positive interaksjoner mellom mennesker og dyr, og ser ut til å modulere aktiveringsnivået, som derigjennom har en gunstig effekt på den terapeutiske prosessen (Julius et al., 2013). For eksempel kan man tenke seg et stresset individ som enten reagerer med over – eller underaktivering på møtet med terapeuten, men som ved å stryke på katten eller se den leke, regulerer seg og havner innenfor toleransevinduet og blir mottakelig for psykoterapi (Nordanger, D.Ø & Braarud, H.C, 2014).
I min hovedoppgave om kontaktetablering med barn i palliativ behandling intervjuet jeg en psykologspesialist som brukte hunden sin i møte med alvorlig syke barn (Rantanen, 2022). Andre eksempler på uformell bruk av dyr i terapi er en kollega som tok med kaninen sin på jobben i BUP og endelig fikk et barn med selektiv mutisme i tale takket være sin firbente kompanjong. Selv hadde jeg med meg kattunger på ungdomspsykiatrisk langtidsavdeling, noe som skapte eufori og vitalitet hos dypt deprimerte ungdommer. Moren til en anorektisk langtidspasient uttalte med tårer i øynene mens datteren koste med kattene «Jeg har ikke sett jenta mi smile på flere år! Dere bare MÅ ha katter her oftere».
Ubrukt potensiale i dyreassistert terapi
Det behøves mer forskning på feltet og potensialet er stort for å benytte seg av samhandling mellom dyr og mennesker i en terapeutisk kontekst. En pasient på en psykoseavdeling jeg jobbet på det sa eksplisitt da jeg jeg spurte om hva vedkommende hadde ønsket seg på et perfekt sykehus: «masse dyr!».
Kilder:
Julius, H., Beetz, A., Kotrschal, K., Turner, D. & Uvnas-Moberg, K. (2013). Attachment to Pets. Göttingen, Tyskland: Hogrefe Publishing.systematic literature review.
Nordanger, D. Ø., Braarud, H. C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening 530-536 http://doi.org/
Katherine A., Krugerand A, James A. Serpe, 2014). Animal-Assisted Interventions in Mental Health: Definitions and Theoretical Foundations.
Rantanen, K. (2022). Nærhet og avgrensing Intersubjektive strategier hos fagfolk i barnepalliativ omsorg. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/94639/1/Hovedoppgave-Kristin Rantanen.pdf
Psykologer | Psykologer Oslo | Psykologer Bergen | Psykologer Trondheim | Psykologer Stavanger | Psykologer Asker