Trondheim Mage og Tarmsenter

Fine lokaler, moderne utstyr.
Vet jo fra egen praksis at koloskopi kan være ubehagelig og av og til smertefullt. Dette stemte absolutt, men han tok seg god tid, var forsiktig, skiftet etter hvert til et tynnere skop, og til slutt var hele tarmen undersøkt.
Veldig godt fornøyd. Utmerket sykspleier som hjalp til og støttet under hele undersøkelsen.

Gruet meg utrolig mye til koloskopi, men Arne og sykepleieren var helt fantastiske. De betrygget meg gjennom hele prosessen. Jeg fikk beroligende, og ble spurt flere ganger underveis i undersøkelsen om jeg ville ha smertestillende. De var rolige, trygge og svært kunnskapsrike. En undersøkelse jeg hadde gruet meg ekstremt mye til, ble plutselig en positiv opplevelse for min del. Legen var også god til å forklare resultatene i ettertid. Følte meg svært godt ivaretatt. Selve undersøkelsen var litt vond og ubehagelig til tider, men med sykepleieren og legen tilstede, gjorde de det mye mye bedre. Legen var også utrolig nøye hele veien, samtidig som han passet på at jeg skulle ha minst mulig vondt gjennom hele prosessen.

Ble tatt imot på en ok måte, mye takket være en hyggelig og omsorgsfull sykepleier. Jeg ga tydelig beskjed om at jeg var nervøs og gruet meg skikkelig. Ble henvist til å skifte på et tilstøtende baderom, og ble fortalt at jeg etterpå skulle få grundig informasjon om undersøkelsen og en innledende samtale om mine symptomer/helsetilstand. Jeg hadde regnet med at dette ble fulgt, og at jeg ville få tilbud om smertestillende, evt. beroligende. (Dette skal visstnok være standard prosedyre). Jeg ble riktignok spurt om hvorfor jeg jeg var henvist - men så bedt om å legge meg i sideleie uten videre.
Sykepleier satt ved hodeenden og fortalte at det kunne bli "litt ubehag". Jeg fikk etter kort tid sterke, stikkende smerter, og måtte konsentrerte meg om å puste. På et tidspunkt var det som om magen skulle eksplodere, og jeg måtte faktisk rope at jeg ikke orket mer. Legen repliserte da: "Vil du vi skal avslutte?", hvilket er et spørsmål som mildt sagt er malplassert halvveis ut i en slik omstendelig undersøkelse (med grundige forberedelser i forkant). Man blir ikke henvist koloskopi uten grunn. Og enhver pasient vil vel få det gjennomført på det tidspunkt - for å få en avklaring av symptomer og plager. Jeg tenker i ettertid at det nettopp her var på sin plass å få tilbud om smertestillende (om ikke lenge før).

Heldigvis hadde jeg sykepleierens hånd å avreagere på, mulig hun har blåmerker. Det hjalp litt å bytte stilling til ryggleie, siste del av undersøkelsen var lettere. Avslutningsvis fikk jeg en kort gjennomgang av funn, og informasjon om Foodmap/ kosthold (da det takk og pris så ut til at tarmen var ok). Legen spurte om jeg hadde spørsmål og var mer "tuned in" etter selve undersøkelsen.
Det er ikke legen som fagperson jeg ønsker å kritisere, men manglende pasientomsorg underveis - når man hyler av smerte og tårene renner bør både sykepleier og lege vurdere smertelindring som alternativ.

Jeg ringte noen timer etterpå og ga tilbakemelding om at grundigere informasjon i forkant ville gjort det enklere. På vei inn til en slik undersøkelse er det lett å glemme spørsmål, og vanskelig å i det hele tatt vite hva man bør eller kan spørre/ be om. Hadde jeg blitt informert om at jeg kunne få smertestillende hadde jeg definitivt takket ja. Og jeg mener bestemt at jeg burde blitt spurt om det underveis, når jeg fikk såpass vondt - i stedet for å få ansvar for å vurdere hvorvidt vi skulle avbryte undersøkelsen.

Legen tok kontakt og beklaget opplevelsen jeg fikk. Det setter jeg pris på. Jeg håper bare at nye pasienter får grundigere informasjon om hva de kan forvente, og direkte spørsmål om evt. beroligende og smertelindring. For meg var det mer enn nok å håndtere den psykiske biten, jeg hadde satt pris på å bli guidet bedre av dem som har dette som sin arbeidshverdag.

Jeg ble henvist hit for en koloskopi undersøkelse. Jeg ringte på forhånd for å be om å bli betrygget mtp smertelindring og beroligende. Jeg ringte også for å høre om tømming av tarmen, og hva jeg skulle gjøre osv. Jeg fikk god forklaring å betryggelse på tlf av ei fantastisk dame og hun svarte så godt å bra hun kunne. Det ble fortalt at jeg fikk beroligende og smertelindring under undersøkelsen, og det var satt av god tid til meg før lunch.

Vet liksom ikke helt hva jeg skal si, jeg sliter med angst og ptsd pga overgrep (gruppevoldtekt).
Så smerter i mage/underliv er noe jeg ikke klarer, men med beroligende og smertelindring hjelper det meg å komme meg igjennom behandlingen, samt en god samtale med behandleren.

Dette var ikke en god opplevelse, jeg kom til timen i god tid før undersøkelsen i håp om at jeg kunne få beroligende før jeg kledde av meg eller før jeg ble satt på benken, det fikk jeg ikke, han ga meg en truse/bukse og ble henvist kjapt på et skikkelig kaldt toalett med skittent gulv.
Da jeg kom ut å skulle prate følte jeg han var mer opptatt av tshorta mi enn å prate med meg, jeg ba om beroligende og smertestillende, men fikk da til svar at jeg måtte velge, jeg ble enda mer nervøs å holdt på gråten. Jeg sa smertestillende fordi jeg vet hvor vondt jeg kommer til å få.

Så sier han at jeg bare skal legge meg ned så fikk jeg veneflon. Smertestillende kunne jeg ikke få FØR det gjorde vondt. Dette er helt ubegripelig for meg da jeg har sterk angst for smerte og ønsket dette før, det fikk jeg et klart å tydelig NEI på.

Jeg fikk beskjed om å legge meg i den stillinga jeg måtte også startet undersøkelsen. Straks kjente jeg smerte, å jeg ba om smertestillende men han måtte da gå bort for å hente en sykepleier. Jeg ble liggende litt å måtte da kjenne på de smertene.
Sykepleieren kom å han ga smertestillende. Smertene ble kansje 30% borte men jeg skjønner jo at noe smerter ville jeg ha uansett, men tenkte at vis det ble verre så kunne jeg bare be om mer.

Undersøkelsen var vanvittig vond, jeg begynte å gråte og fikk panikk anfall, men fikk kun beskjed om å puste å roe meg ned. Jeg måtte tilslutt holde pusten fordi jeg ønsket ikke å få mer vondt. Dette ble da til at tankene om voldtekten kom tilbake å jeg var nære ved å bare gå ut av sengen, men jeg tenkte jeg heller skulle spørre om mer lindring. Jeg ropte også at jeg ønsket en pause, men han stoppet ikke før kansje 30sek etter jeg ba om å stoppe. Jeg ba om mer smertestillende, Da fikk jeg til svar om at vi er ferdige straks nå. DET VAR HAN IKKE. Han klippet noen prøver til og jeg lå der å holdt meg fra å gråte.

Spoler litt fram da jeg tenker du/dere skjønner at resten er bare smerter og vonde tanker.

Jeg ble bedt om å kle på meg og jeg gikk på badet der å gråt meg ferdig. Følte veldig på overtramp å ønsket meg bort derifra fortest mulig.
Jeg kom ut av badet å tok en prat med han og fikk bare kostholds råd. Den personen jeg er gjør at jeg ikke får til å si fra, jeg sa hade og gikk.

Virkelig ikke meningen å skremme de som skal dit, men dette må ut. Jeg ligger hjemme på sofaen nå med smerter i magen, angst og er lei meg fordi jeg føler et skikkelig overtramp.
Det skal ikke være slik at man blir lovet god behandling og lindring, også ikke få dette. Fy F altså!!!