Sentrum Legekontor Drammen

Jeg kjenner ikke igjen kritikken Salve har fått av noen her. Jeg opplever han som svært empatisk, imøtekommende og løsningsorientert. At han ikke tar psykiske vansker på alvor er bare tull - han holdt i hvert fall tordentale for meg om at jeg måtte ta symptomer på overarbeid på alvor når jeg hadde overbevist meg selv om at det bare var å gå på videre og late som ingenting. Det kan ta lang tid mellom hver gang jeg kommer, men han kjenner meg alltid igjen og jeg føler meg trygg på at han ser helheten, ikke bare det som skjer i isolerte timer.

Etter å ha lest litt på denne nettsiden, tror jeg kanskje en del av oss har for høye eller gale forventninger til legene våre. Ser mange skriver at de er kunder. Vi er ikke kunder. Vi er pasienter. Vi skal ikke kjøpe noe. Vi skal ikke sykemelde oss selv. Det er legen som skal gjøre en medisinskfaglig vurdering og sette i verk tiltak for å følge opp - eller ikke. De skal ikke sende oss til undersøkelser det ikke er grunn til, bare fordi vi trenger en betryggelse. Når jeg blir henvist et sted, er det andre som havner i køen bak meg. Legene skal tørre å sette foten ned for oss. Det virker som om Salve tør det, og jeg opplever at han begrunner hvorfor på en måte som gjør at jeg føler meg trygg likevel. Det er ikke å fornærme noen, det er å ta ansvar som lege. Derfor tror jeg også at han blir populær blant noen og mindre populær blant andre.

I det hele tatt er jeg svært fornøyd med Sentrum legekontor. Spesielt fordi du aldri kommer på telefonsvarer med ventemuzak! Det er tydelig at de prioriterer å ta telefonen så rask som mulig. I tillegg får du time raskt, og Salve ringer alltid tilbake hvis det er noe du lurer på og legger igjen beskjed om det.

Det eneste jeg ikke er helt fornøyd med, er det bittelille skjermbrettet som skiller mellom "det indre venteværelset" og labben der de tar prøver, setter sprøyter osv. Om de ikke kan ha vegg/dør inn til labben, burde det være en smal sak og i hvertfall sette opp et større skjermbrett. Men på grunn av taushetsplikten burde det absolutt vært en vegg her. Jeg har overhørt pasienter som legger ut om ting til den som skal ta prøvene om ting jeg ikke burde ha hørt. Tror det er fort gjort å glemme at det ofte sitter folk og venter rett bak de to stoffstykkene på stativ...

Faglig sett oppleves Greibrok å fungere greit som fastlege. Men jeg har sjelden møtt på et mer arrogant menneske i helsevesenet (som jeg selv jobber i). Lite blikkontakt, lite empati eller nysgjerrighet utover hva som fysisk kan måles. Lite innlevelse og forståelse for at kroppen også noen ganger plages med symptomer som ikke enkelt kan trylles vekk med enkle kurer. Ovenfra og ned-holdning straks jeg utviklet symptomer som kunne henges på psykisk-knaggen. Overlykkelig for at jeg fikk byttet lege i tide.

Jeg har flere års erfaring med legen og synest han alltid ledig timer.
De to første gangene viste han empati, men så forsvant den helt.
Jeg hadde en kraftig influensa som jeg ikke kom meg fra, og bad
derfor om han ikke kunnne lyttte på lungene. Dette overhørte han helt.
En gang bad jeg om hjelp med å få noe livskvalitet tilbake.
Da lo han, og det var det. Neste gang fortalte jeg om bivirkninger av
medisinen han foreskrev, noe han heller ikke brydde seg med.
Måtte derfor slutte hos han, visst jeg skulle bli dårligere.
Jeg kunne vært faren hans og det var tydelig at det var ikke forståelse
for sykdom som kan oppstå når en blir eldre.
Jeg går bare til lege en til to ganger pr. år.

Virker som han ikke bryr seg, og særlig ikke når man kommer med ikke-fysiske plager. Lite empatisk og lite engasjert, føler jeg.