Jeg kan rett og slett kopiere en vurdering som jeg leste av en annet nylig pasient her, siden den treffer min opplevelse til 100%.
Mine plager har foregått også over 2 år og ble først bedre når endelig en spesialist fikk sett på saken, noe som Salve Greibrok mener ikke var nødvendig.
Og som vurderingen av en annen pasient, har jeg også satt i hans behandlingsrom med tårer i øyene og hadde samme diskusjon, helt utrolig.
"Symptomene jeg sliter med har blitt så ille og forstyrrende i hverdagen at jeg begynte å gråte mens jeg forklarte for ham om smertene og ubehaget. Han mente det ikke var mulig å henvise til spesialist basert på symptomer og det fåtallet tester som er tatt, men han visste heller ikke hva som var galt, annet enn at han for andre gang antyder at det IKKE er noe galt. Livet mitt har stanset helt opp og hver dag er et mareritt med smerter og ubehag, men denne mannen tror fortsatt at jeg møter opp på legekontoret og bruker opp masse penger for moro skyld. Til info er jeg en normal og oppegående person uten noe psykisk bagasje som gjør at jeg dikter opp sykdomssymptomer.
I tillegg begynte han å spørre meg hvilken type undersøkelser jeg mente jeg burde ha. Hvordan skal jeg kunne vite det? Jeg er pasienten. Jeg beskriver symptomene, og DU som lege skal finne en løsning eller en med ekspertise til å hjelpe meg. I stedet blir jeg møtt med rare grimaser, provoserende reaksjoner og frekke svar. Det føles som at han bevisst prøver å sparke folk som ligger nede ut i fra hvordan jeg har blitt behandlet av han, ikke bare en, men to ganger nå.
Jeg har hatt god relasjon og kommunikasjon med alle andre leger jeg har møtt, noen sinne, så jeg begynner å lure på hvordan en med så lite medmenneskelige evner og bisarre kommunikasjonsvaner har blitt lege."
Denne vurderingen og opplevelses rapport kunne jeg ikke har skrevet bedre.
