Oslo Endoskopi AS

``Null tid ´´ : alle våre pasienter er henvist av en annen lege som sender meg detaljerte opplysninger om pasientens aktuelle tilstand og forhistorie. I tillegg fyller pasienten ut og tar med seg til timen et skjema som orienterer meg om deres symptomer , medikamentbruk, tidligere undersøkelser og operative inngrep. Alt dette har jeg satt meg inn i før jeg hilser en gang på pasienten. Jeg disponerer konsekvent 30 minutter til pasienter som skal ha gastroskopi og 45 minutter til coloskopipasienter.
``Ingen kommunikasjon´´: jeg snakker med pasienten i både før og etter undersøkelsen. Slik rutine har jeg fulgt i 35 år . Jeg disponerer samme tid per pasient som sykehusspesialister over hele landet gjør. Pasientens påstand om ``bare inn og ut med skopet ´´ er derfor simpelthen usant.
Vedkommendes retoriske kommentar på slutten av innlegget vedrørende ``lønnsomt med kvantitativ drift ?´´ såvel som misnøyen fordi man ``ikke fikk snakket om sine helseproblemer´´ avslører kanskje en smule selvopptatthet og manglende forståelse for omgivelsene: gjennomføring av disse undersøkelser er for operatøren faktisk krevende fysisk og psykisk. Man orker derfor ikke gjennomføre flere enn et begrenset antall per dag - uansett refusjon. Vi må likevel holde vårt tidsskjema fordi neste pasient sitter allerede på venteværelset og helt sikkert gruer seg litt.
Det er min oppgave som spesialist å stille riktig diagnose , legge opp planer for supplerende utredning evt. og iverksette behandling . Når pasienter forlater oss har de fått en sikker diagnose og henvisende lege har mottatt skriftlig tilbakemelding elektronisk før pasienten forlater lokalene en gang . Resepter er også blitt sendt elektronisk og pasienten får med seg skriftlig informasjon om hva vi har funnet og hvordan tilstanden behandles. Når vevsprøvesvar foreligger senere skriver jeg brev til pasienten om resultatet. Hvis det er ting de lurer på etter konsultasjonen kan de kontakte oss i løpet av vår telefontid eller sende meg sms.
Det er leit at pasienten hadde en negativ opplevelse men det tror jeg er mest fordi folk har forskjellige forventninger og opplever ting på forskjellige måter .

Kjære deg,
jeg er virkelig lei meg hvis du føler at vi behandlet deg dårlig. Jeg husker deg godt og du var nok såpass påfallende redd at jeg lurte på hvorfor du hadde møtt opp til timen. Din oppreden var såpass uvanlig og spesiell at jeg genuint lurte på, og måtte spørre deg derfor , om du var i behandling hos en psykiater eller psykolog. Du skriver som om du ble spurt på en sarkastisk måte men du vet at dette ikke var tilfellet overhodet . Før du kom inn til meg på undersøkelsesrommet hørte jeg at du skrek høyt da min assistent la inn en venflon i din arm. Her snakker vi virkelig om skrik og ikke bare ``au´´. Jeg har personlig ikke opplevd noe lignende tidligere. I fortvilelse forsøkte jeg simpelthen å berolige deg ved å si at hvis du hadde blitt henvist til en sykehusavdeling kunne du risikere å bli undersøkt av en lege med langt mindre erfaring enn meg . Jeg har tross alt utført over 20 000 coloskopier . Jeg tror også at andre sykehusspesialister med lang erfaring vil være enig med meg i dette .
TIl tross for all dramatikk og manglende samarbeid klarte vi likevel å komme til mål med din koloskopi: du fikk en konkret diagnose før du forlot lokalene og hvis du siden har fulgt mine instrukser/behandling har du nå blitt symptomfri .
To uker etter din konsultasjon hos meg fikk du dessuten et personlig brev fra meg med oversikt over dine prøveresultater.
Det er leit at du hadde en negativ opplevelse hos oss men heldigvis blir det ingen ``neste gang´´.