Veldig flink på å få folk til å senke skuldrene og åpne seg, men det kan oppleves som vanskelig å bli hørt når man prater om problemene sine, og jeg får inntrykk av at legen ikke ønsker å sette seg inn i enkelte moderne ting hun virkelig burde ha kunnskap om.
Jeg gikk til denne legen i flere år i håp om å få behandling som transperson, noe som legen kontinuerlig utsatte og tvert nektet å hjelpe meg med i begynnelsen, og kunne aldri se å spesifisere en god grunn for dette. Jeg har kontinuerlig måtte presse for å få behandlingen jeg har krav på, og har blitt møtt med ignoranse og uvillighet til å sette seg inn i hvordan trans-behandling faktisk fungerer, og hva transpersoner trenger.
Jeg ble fortalt at det var uforsvarlig å la meg begynne på hormonterapi i tilfelle det skulle gå dårlig utover mental helse - tross at hormonbehandling er sterkt koblet til forbedret mental helse hos transfolk, og at min psykolog allerede var i enighet om at den behandling burde settes igang.
Legen ga meg etter hvert et klart og tydelig inntrykk av at hun var uinteressert i å hjelpe meg med dette. Hun ga meg flere ganger antydning til at hun var redd for at det kom til å reflektere dårlig på legelisensen hennes hvis hun satte igang med behandling for meg og noe gikk galt, og hun viste frustrasjon med dette over tid. Jeg fikk derfor ikke inntrykk av at nølingen hennes hadde noe som helst å gjøre med min helse.
Hun kalte det tidligere uforsvarlig å behandle meg, men det virket som den største grunnen var at hun var redd for hvordan det kunne påvirke henne, ikke meg. Får ikke følelse av at legen din bryr seg så mye om problemene dine da.
Når jeg endelig fikk igang behandlingen, etter årevis med bevegelse gjennom dette systemet, og en henvisning fra sexolog som presiserte doser og normal opptrappingtid, spurte legen meg allikevel hvilken dose jeg trodde vi burde starte på. Hun satte tvil over om dosene ekspterten hadde gitt henne var riktige og trygge. Jeg har i ettertid funnet ut at disse var lave startdoser i sammenligning med det som er vanlig, men legen mente allikevel at jeg skulle begynne på en halvert dose, som ikke anbefales. Alt dette er veldig uvanlig selv om jeg ikke regner noe av det nødvendigvis som feilbehandling. Jeg forstår fortsatt ikke poenget med å kreve en henvisning til en spesialist, for så å undergrave og ignorere spesialistens retningslinjer.
Det er litt fornærmende å sitte der etter all den tiden, og ha gått gjennom så mange poengløse henvisninger, og så se at hun forventer at en uvitende pasient skal kunne svare på hva slags dose man trenger. Jeg kom til henne fordi det er hun som er legen og skal kunne disse tingene. Jeg har istedet måtte bruke de siste fem årene på finne ut av nesten alt på egen hånd. Hun er nok en veldig kompetent lege på de fleste ting, men det virker som det er null villighet til å sette seg inn i noe av dette.
I disse tider må det kunne forventes at leger kan sette seg inn i disse tingene uten å bruke pasientene sine som lærebøker og testkaniner på stedet, bare for å ignorere hva pasientene så sier om sin egen opplevelse.
Dette er ikke ment som anklager, personangrep, eller noe av den sort, men er en så ærlig annmeldelse som jeg kan gi av tiden min der, i tilfelle transfolk i samme posisjon vurderer henne som fastlege. Legen kan være en veldig koselig og imøtekommende person, og det er heldigvis opplevelsen til de fleste som kommer inn ditt. Men personlig har jeg følt meg såpass uhørt og uønsket, og har følt at hun nedlatet til meg nok ganger, at jeg selv føler det er på tide for meg å bytte.
