Anders Grøndahl

Han har liten tid og reiser seg og går til døren når tiden er brukt opp. Henviser ikke gjerne til (blod)prøver. Enkelte eldre blir nervøse og får ikke sagt alt de skulle hos ham. Han har lite erfaring med døende eldre, men det er fastlegen man må forholde seg til som pårørende og hjemmesykepleier, når noen skal dø. HAn meldte seg litt ut. Dette er en kritisk tid, da man trenger støtte og faglig hjelp. Vi skiftet til ny fastlege etter en slik periode.

Jeg er sterkt plaget av en kronisk lidelse. Diagnosen fikk jeg da jeg var 17 år, men mine foreldre måtte være med meg før jeg ble tatt på alvor. Han er lite interessert i hvordan du har det, og ofte fremstår han som både stresset og sur. Det virker som om det er om å gjøre å få deg fortest mulig ut av kontoret hans. Jeg har nå byttet fastlege, og angrer ikke på det!

Henvisninger, sykmeldinger, samtale, alt virker veldig tungt. Ikke interessert i spørsmål. Må betale ekstra for henvisning til spesialister eller behandling. Ellers skal jeg savne de hyggelige mennesker på telefon og laboratorit. Trist, men en endelig avgjørelse.

Svært upersonlig tross mange års bruk som fastlege. Virker uinteressert, spør sjelden eller aldri om hvordan det går med kronisk lidelse som han selv har vært med på å henvise og sende videre til utredning til spesialister, mr \ røntgen o.l, tiltross for tilbakemeldinger fra disse til ham som fastlege. Stiller heller ikke spørsmål om problemer som er nevnt tidligere, som han ikke kan vite om er blitt bedre \ har gitt seg.. Gir lite råd \ anbefalinger. Gjør det han blir bedt om m.h.t. undersøkelser, prøver, henvisninger o.l. Diffuse svar på resultater av prøver så lenge de er "innenfor normalen", føles som man maser når man vil vite mer konkret. Føles vanskelig å ta opp flere ting i løpet av èn konsultasjon..