Henrik Straume

Ettersom min fastlege er på ferie, ble jeg henvist til en annen lege. Jeg har vært hos denne legen tidligere, men hadde fortrengt hvor nedlatende og lite empatisk han er. Under konsultasjonen fikk jeg en sterk følelse av å være til bry, og det virket som om han ikke tok mine bekymringer på alvor. Dette inntrykket samsvarer med andre vurderinger jeg har lest om ham, som påpeker at han mangler mellommenneskelige egenskaper fullstendig. På grunn av denne opplevelsen vil jeg informere min fastlege om at jeg ikke ønsker å ha flere timer hos denne legen. Jeg drar heller til Volvat enn å gå til han igjen.

Uempatisk og lav kommunikativ kompetanse. Dårlige mellommenneskelige egenskaper. Lytter sjeldent men snakker ofte. Er ikke interessert i pasientens sykdomsopplevelse. Er heller ikke faglig sterk, sitter ofte på søkemotorer. Anbefaler han på det sterkeste å tilegne seg kompetanske i empati og kommunikasjon, samt viktigheten av å anerkjenne «illness» uavhengig av «disease». De positive tilbakemeldingene kan jeg kun tenke meg skyldes enkle og åpenbare saker som enkelt påvises og løses.

Har kommet inn til Henrik Straume to ganger da min egen fastlege ikke hadde noe ledig. Dette var tidlig 2020 og vår 2022.

Ved første besøk fikk jeg spørsmål om ikke vi hadde møttes før. Burde ikke tolke for mye, men han så meg opp og ned på en måte som jeg overhodet ikke ønsker å oppleve på et legekontor. Da jeg svarte "nei, det tror jeg ikke," så spurte han på nytt. Så spurte han om ikke det var på fest kanskje. Jeg opplevde hele interaksjonen som svært ubehagelig, for ikke å nevne uprofesjonell. Det tok også fryktelig lang tid å komme seg videre til den medisinske årsaken til at jeg var hos legen, fordi han ikke ville ta et nei for et nei. Har aldri opplevd noe sånt hos min egen lege, og tenkte "uff, han her skal jeg i hvert fall aldri til igjen".

Et par år senere har jeg selvfølgelig glemt hva denne tilfeldige legen jeg hadde en ubehagelig time hos en gang het, og ble satt opp hos ham på nytt. Det var muligens den minst givende samtalen jeg noensinne har hatt med medisinsk personell. Han spurte meg om symptomer, og avbrøt før jeg hadde fått snakket meg ferdig, med "ja, da har du ikke kjent (...)" og la ord i munnen på meg for symptomer jeg ikke hadde kommet til enda. Så snart jeg fikk korrigert én ting, følger han opp med samme strofe om noe annet. Etter et par-tre ganger begynte det å bli ganske irriterende, for det hadde gått mye lettere om jeg bare fikk snakke selv. Jeg spurte på et punkt om dette med antibiotika, og hvor lenge det var fornuftig å vente og se om det ble bedre av seg selv før jeg begynte på kur jeg hadde fått resept på. Til svar fikk jeg en anekdote om at samboeren hans hadde hatt dette en gang, og at hun hadde faktisk vært veldig bestemt på å ikke bruke antibiotika. Og det gjorde jo veldig vondt selvfølgelig, men etter et par uker så ble hun bedre! Jeg ble så satt ut jeg ikke visste hva jeg skulle si. Hva har samboeren hans med den medisinske vurderingen av min helsetilstand å gjøre? Og ja, de skulle sende prøven min inn for å sjekke om jeg hadde infeksjon, men det var mulig han ikke kunne ringe meg med resultatet for han skulle på ferie. Da skulle han få noen andre til å ringe meg med det. Hørte aldri noe.

Husker navnet hans nå da, bare for å være sikker på at jeg aldri blir satt opp hos ham igjen. Mulig han er grei hvis man er mannlig pasient.

Jeg har blitt henvist til han ved flere anledninger når min fastlege har hatt ferie. Alle gangene ble jeg møtt og ivaretatt på en god og trygg måte, selv om han ikke er min fastlege.