Kari Tau Strand Oanes

Legen viser lite interesse for pasienten utover det enkelte medisinske tilfellet. Her viser hun imidlertid diskresjon. Ønsker du en mer utfyllende og meningsfull kommunikasjon om ditt tilfelle, eller om andre medisinske spørsmål, vil du imidlertid bli skuffet. Du får liten tid inne på legekontoret, og må forberede deg godt for å få sagt alt du ønsker, før legen gjennom non-verbal kommunikasjon viser at din tilmålte tid er over. Legen fremstår opptatt av å se på PC-skjermen, mer enn på pasienten. Da blir det vanskelig å få kommunisert alt en skulle ha sagt. Er også usikker på om det en formidler blir hørt, da det gis lite tilbakemeldinger. Har opplevd manglende kommunikasjon også på det praktiske området, hva gjelder henvisninger, informasjon om bytte av lokaler og direkte tilgang til legen pr.telefon.

Opplever å bli tatt seriøst med henvendelser.
Er ikke redd for å henvise til spesialister dersom det er noe hun ikke kan.
Kan bli litt flinkere til å vise pasienten interesse da hun er god på og multitaske forran PC. Dette for meg gjør det litt upersonlig, men hun har alltid hørt etter på hva jeg sier mens hun skriver.

I en langtidssykemelding gikk jeg til denne legen. Hver gang jeg kom, som var ganske ofte, måtte jeg begynne på historien min på nytt. Hver gang endte det opp med at hun kalte meg inn til ny time, men visste likevel ikke hvorfor jeg kom neste gang. Legebesøkene ble derfor mer en runddans enn at vi kom noen vei. Savnet en lege som leste journalen min FØR jeg kom inn i rommet, og som derfor var forberedt på hva problemet gjalt.

Til vanlige spørsmål som brev fra lege osv er hun kjempegrei. Aldri hatt problemer med vanlige ting jeg har måttet ta opp. Og den ene sykepleieren som jobber på senteret er en drøm, hun er så fantastisk og hjelpsom at det ble vanskelig for meg å bytte fastlege. Men da jeg ble alvorlig syk, sendte legen meg til tester og som hun selv sa ikke ville vise noe, og da jeg foreslo andre tester som er bevist å ha bedre nøyaktighet avfeide hun disse fordi det ikke var nødvendig. Dette siden hun hadde sin diagnose og ikke trengte å spesifisere dette mer. Jeg skulle bare leve med det, fikk jeg beskjed om. Noe jeg synes var litt uheldig siden jeg absolutt ikke har planer om å langtidssykemelde meg, og ønsker å fortsette i jobb.