Møtet mitt med denne legen var ufattelig dårlig, og jeg vil ikke anbefale han til noen.
En som sitter i posisjon som lege og som skal ta hånd om mennesker med både fysiske og psykiske plager, burde kunne mer enn å skrive resept og å svare ja/nei på spørsmål. En helhetlig og menneskelig tilnærming. Dette var veldig robotisk, og var fint for å få tatt blodprøve.
Jeg oppfattet Milan som en veldig stresset person/lege som "vet best", spesielt bedre enn pasienten og tilstanden hans, som har (i mitt tilfelle) sterkt plaget meg sterkt i over ett år. Han var veldig rask med å konkludere hva som var feil og ikke med tilstanden min, og hadde ikke evne til å vise et snev av empati eller forståelse i sine ord.
Han var ute av stand til å komme med noen forsonende ord og spørsmål for å kartlegge utviklingen til sykdommen min, men sendte meg heller rett til å ta blodprøver og virket til å ville ha meg ut av konsultasjonen så fort som mulig.
Han virket veldig ukomfortabel i sosiale sammenhenger og med svake kommunikasjonsevner samt sosiale antenner.
Det ble stille mot slutten av samtalen, og han spurte meg, som om han hadde hastverk, om det var noe mer. Jeg tenkte meg om i noen sekunder, før han svarte for meg, like stressende, at "nei, da er det vel ikke noe mer", og sendte meg ut.
Det er viktig å påpeke at jeg skriver ikke dette som et personangrep på han. Jeg har medfølelse og forståelse overfor han og jeg ønsker han alt det beste som menneske.
Dog, i mine øyne er dette er en person som ikke har noe å gjøre som lege. Spesielt i en verden som sårt trenger forståelsesfulle og empatiske mennesker med evne til å se den andre.
Om legen skulle komme til å lese dette, håper jeg han kan ta det som konstruktiv kritikk og gjøre en innsats for å lytte bedre, vise forståelse, stille spørsmål, se fra perspektivet til pasienten, og forbedre kommunikasjonsevnene sine.
Vi alle har mulighet til å endre oss, om vi vil.
Det positive var at jeg fikk raskt time, og fikk henvisning til å ta blodprøve. That's it.
