Olav Rønningen Wangensteen

Jeg opplever gjennomgående strålende oppfølging og imøtekommenhet fra Wangensteen. Han tar seg tid til å forstå bakgrunnen for mine besøk og har en medmenneskelighet og et engasjement utover hva vi kan forvente av en fastlege som har over 1000 pasienter.

Wangensteen er en svært empatisk og interessert lege, som ikke fortjener annet enn honnør for den jobben han gjør. Så bør det legges til at jeg som pasient gjør en innsats for at mine møter med legen blir så gode og effektive som mulig. Som i alle andre relasjoner er det avgjørende at alle parter, både lege og pasient, møter forberedt og bidrar konstruktivt.

Han er en imponerende lege. Han har evne til å forstår hva man prøver å fortelle ham. Han er en flink lege som følger patienten sin.

Wangensteen har en effektiv framtoning, og lytter tilsynelatende på meg: han later som han lytter - dersom jeg ikke har noe alvorlig som egentlig feiler meg. Korte legebesøk, med henvisning videre til spesialist, eller å skrive ut en rask medisin går helt uten problemer. Enkel forkjølelse, evt enkel antibiotikakur går greit.

Wangensten er imidlertid helt fullstendig uinteressert i mer sammensatte problemer, eller langvarig sykehistorikk. Han skriver ikke ut sykemelding, uten at jeg må argumentere svært sterkt og krangle om dette - selv ved langvarig alvorlig sykdom med behandlingsforløp på sykehus.

Wangensten er mistenksom til tilnærmet alt jeg forteller ham, som ikke kan måles objektivt med blodprøve, eller et prøvesvar fra laben. Han tror meg ikke, rett og slett. Han vet best hva som feiler meg, og det feiler meg ingenting. At flere spesialister har konkludert med kronisk sykdom, betyr ingenting for Wangensten. Hans konklusjon om at jeg ikke er å stole på, står fast. Han gir uttrykk for at alt av vansker i mitt liv, er min egen feil - og dermed mitt eget ansvar å løse: dette må jeg fikse selv.

Psykisk sykdom blir bagatellisert, og latterliggjort av Wangensten. Jeg opplever meg som trakassert: mobbet og alvorlig skambelagt, etter timer hos ham. Jeg har konfrontert Wangensten med dette direkte, flere ganger - da later han som han blir mer interessert, og "vennlig" en kort stund. Men neste legetime er han like avvisende overfor meg, og fullstendig uinteressert i mer sammensatt sykdomsbilde.

Laboratorieansatte der er fantastisk flinke, og vennlige.

After I moved to Norway, he was my 2nd fastlege. I thought I got some nerve problems on my shoulder from my car accident and wanted to see a nerve specialist or orthopedist, but he told me there is no existing treatment for nerve problems and didn't refer to any specialists. Also he said I have to just wait until it becomes better. Actually I didn't know it was nerve problems or other problems. He said he knows those kinds of problems and even didn't refer to physiotherapist. He was totally ignoring me and what I said to him. I still don't know why he behaved like that. I have been struggling for about 2 years with my shoulder problems and I finally went to Singapore and South Korea to get proper treatments. It was not nerve problems. That was some inflammation between shoulder tendons. I got FIMS, ESWT and acupuncture treatments. After that I could use my arm and shoulder properly. Thanks to Olav Rønning Waangensteen, I had to struggle for about 2 years. If he referred to a specialist at least, I could find out earlier what the exact problems I had. I think he doesn't have enough medical knowledge. I don't know which medical school he graduated from. But one thing is quite clear. He is not competent!! If he doesn't have any ability to decide for patients, he must stop practice as a fastlege. Still I remember his full name even though he is not my fastlege now.