Vi er alle ulike, så jeg bestemte meg for å møte med åpent sinn og positiv innstilling og fokus på at denne legen faktisk har noen riktig gode omtaler innimellom kritikken. Opp til meg å få dreis på ham, tenkte jeg.
Dessverre fikk jeg ikke ei syl i været. Det var ikke mulig å få lov til å fullføre en setning, og jeg fikk ikke lagt frem de tre hastesakene ny fastlege må ta grep om.
Dessverre har jeg på to besøk opplevd samtlige punkter i tidligere kritikker man kan lese her. Hvert eneste punkt, full pakke.
Etter første besøk tok jeg med meg vitne til besøk nummer to. Heldigvis.
Når en fastlege beskylder kreftpasient for å lyve om svulster, når pasients ønske om hjelp til hvordan tilrettelagt pasientreise til allerede rekvirert stråling kan gjennomføres blir bemøtt med hån og oppfordring til å bosette seg i nabolaget til behandlende sykehus for å kunne springe ut og inn til stålinger og når pasient som hevder sin rett til nødvendig helsehjelp blir møtt med trusler, da er vi veldig galt avsted.
For første gang i livet ble jeg ordentlig sint og høyrøstet mot en lege.
At han ikke ville ta betaling for dobbeltimen blir bare dumt. Jeg er ikke interessert i å stå i økonomisk takknemlighetsgjeld til en lege som både unnlater å gjøre jobben sin og dessuten opptrer så kritikkverdig. Ikke lar jeg meg kjøpe til taushet heller.
At han i ettertid ringer opp både meg og vitnet med beskjed om at han har "funnet" den omstridte svulsten i journal hjelper heller ingenting.
Han har fortsatt ikke foretatt seg noe som er til hjelp.
Han kunne valgt å lytte til pasienten. Og han kunne valgt å ta seg en titt på MR-bilder hvis han fortsatt trodde at pasienten løy.
Greit nok at han indirekte korrigerer egen feiltakelse, men det endrer ingenting.
Jeg har fortsatt ikke fått hjelpen jeg trenger.
Og jeg er ikke interessert i å ha en fastlege som jeg både må ha med vitner til og må gå i konflikt med før han begynner å oppføre seg som folk.
