Psykologen opplevdes etterhvert skiftende og noe uforutsigbar. Motstridende kommunikasjon og tilbakemeldinger. Medførte at jeg droppet å ta opp ting grunnet tilbakemelding. Han snakket om grubling ifh til tema som ikke handlet om grubling,
men minner og flashback. Stoff som kom opp og skulle bearbeides. Som var nødvendig å bearbeide. Opplevde å ikke bli møtt på ting som jeg trengte bearbeide. Fikk vite jeg trengte ikke ta opp alt.
Min tanke: hva kan jeg ta opp- hva kan jeg ikke.
Fikk lite info om hans behandlingsfilosofi. Opplevde komme til kort ifh til hans tanker om behandling.
Psykolog kunne tidvis blande privat/personlige ting inn i terapien- overføringer og projisering er slik jeg har forstått det. Ikke greit. Sagt til meg ting som ikke stemte. Handlet ikke om meg og mitt.
Grunnet vansker med å forstå hva han kunne mene; og derav forvirring og ikke til å kjenne igjen, ble det ved flere anledninger til at jeg gikk tilbake for å få vite- hva mener du? For å få vite hva jeg hadde å forholde meg til. Det ble ugreit. I terapi er språk og ord viktige.
Jeg lukket meg mer til og kom fram til at jeg ikke kunne fortsette i denne terapien. Byttet psykolog og fant en som hjalp/hjelper meg med stoffet til bånns. Også kroppslig. Psykisk smerte setter seg i kroppen.
Lærte om og fikk med meg mye om betydnigen av gode relasjoner.
Les alle publiserte brukervurderinger på Legelisten.no.
Dette er en Pluss-tjeneste. Kjøp gir full Pluss-tilgang.
