Tore Sandanger

Dette er ikke stedet for deg som opplever gastroundersøkelser som ubehagelig eller er litt nervøs. Da vil du ikke bli møtt med empati eller profesjonalitet, men av avvisning, irritasjon og dårlig tid. Dette stedet anbefales ikke til noen.

Velorganisert og vennlig service da jeg kom til koloskopi. Jeg opplevde meg både sett og ivaretatt av lege Tore Sandanger og hans assistent. Jeg ble godt forberedt på hva som skulle gjøres, og gjennom undersøkelsen holdt legen meg løpende oppdatert om hva han så. Sikkert håndlag og beroligende fremferd fra teamets side gjorde undersøkelsen minimalt ubehagelig. Meget god og forståelig orientering om resultatene.

Fikk beroligende intravenøst og undersøkelsen startet brått og uten at jeg var klar mentalt . Opplevde at legen var uinteressert i å høre på mine opplysninger. Han visste alt allerede. Måtte insistere på at han hørte på noe. Undersøkelsen gjorde svært vondt. Det måtte avbrytes. Følte meg som en sutre kopp. Legen gikk uten å si noe da han måtte gi opp. Jeg fikk beskjed av sykepleier at jeg husket dårlig pga valium. At jeg hadde fått fortalt om tidligere ting osv. Jeg fortalte ting i full fart mens jeg gikk meditasjonen og us startet. Dette var en brå og ubehagelig opplevelse. Legen er anerkjent god, men kan anbefales å ta seg et kurs i kommunikasjon og etikk.Jeg vil aldri dit mer.

Dette var mitt livs værste opplevelse av å bli møtt av en slik lege.

Da jeg skulle forklare mitt problemstilling ble jeg avbrudd og forklart hva dette kunne være og at det mest sannsynlig var stress.

Når selve undersøkelsen ble startet fikk jeg en voldsom reaksjon på undersøkelsen og fikk ikke til å puste, å slutte å brekke opp luften som dem satt i. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men istedenfor støttende og veiledende ord stod både legen og sykepleien å sa gjentatte ganger "kan du vær så snill å holde opp med det der?! slutt å beveg deg, ellers så for vi ikke dette til! Ikke beveg på beina dine! Ligg i ro!" Hvor jeg kjente sykepleieren hold meg mer og mer vondt fast med nevne.

Når undersøkelsen var ferdig fikk jeg en emosjonell reaksjon hvor jeg satt og grein. Dette brydde ikke legen seg om, han begynte å forklare til meg hva som var galt mens jeg satt og gråt. Når han var nesten ferdig så blir han irritert å spør meg til slutt "hva er det, hvorfor gråter du?"
Da sier jeg at "jeg må bare få en pause, det her ble for mye"
Hvor jeg får i respons "javel, da går jeg inn på kontoret mitt så får du si ifra når du e ferdig da"

Når han gjekk og lukket skyve døren bak seg satt jeg der og følte meg rett og slett overfalt. Jeg viste ikke heilt hva jeg skulle gjøre derfra.

Jeg opplevde ikke å bli tatt på alvor eller bli hørt, selve diagnosen og undersøkelsen syntes jeg var sløvt gjort. Men det skal ikke jeg kommentere her. Jeg ble snakket til av denne legen og kjeftet på, hvor slutt samtalen vår endte opp med ordentlig stygge kommentarer til hva som egentlig feilte meg.

Eneste positivet med heile opplevelsen var sykepleier som sitter i resepsjonen, hun var den eneste som stod å trøstet mine tårer når jeg kom ut.