Monica Drottning-Rønne

Svært rigid. Pårørende og jeg satt oss i hver vår stol. Da måtte vi bytte stol til tross for at begge stoler sto rett foran hennes bord, hvor hun satt. Deretter begynte jeg å prate om den aktuelle problemstillingen – som jeg kom dit for. Da ble jeg raskt avbrutt -med at hun måtte «ha det på min måte», dvs. hun måtte begynne med tidligere sykdommer – inkl. alt totalt irrelevante opplysninger. Vanligvis bruker helsepersonell å tilpasse seg litt til pasientene, i alle fall.

Deretter skulle hun ha alle detaljer om sykehistorie, dvs. opplysninger om fullstendig irrelevante tilstander, f.eks. om forkjølelse i tenårene, og som ikke hadde noe med tilstanden jeg kom for. Det endte derfor opp med at hun brukte opp hele timen til å snakke om irrelevante tilstander, dvs. omtrent hver enkelt forkjølelse. Det var helt surrealistisk. Det er fullstendig bortkastet tid.

Det viste seg til slutt at hun heller ikke hadde nok kunnskap om tilstanden jeg var henvist dit for. Hun hadde ikke en anelse om hvordan tilstanden skulle utredes, heller.

Vanskelig å evaluere henne uten å evaluere kiropraktor [Navn fjernet av moderator] samtidig – da de jobber tett sammen, og har gjort det i årevis, slik vi forstår. Her var det opplagt rot og feil fra begge to: Jeg var henvist dit fra «hennes kiropraktor», dvs. kiropraktor [Navn fjernet av moderator], som hun jobber sammen med. Hun var frekk da pårørende og jeg stilte spørsmål om utredningen – og mente vi hadde «hengt» oss opp i noe med utredningen. Man sier ikke til pasientene og pårørende at de har «hengt seg opp i» noe med utredningen. Vi stilte spørsmål om videre utredning. Det har pasientene lov til… Vi ble urolige – fordi hun opplagt ikke hadde styring på hvordan hun skulle bruke tiden i timen – dvs. hun brukte jo opp hele timen på å snakke om helt andre, irrelevante forhold. Hun visste heller ikke hvordan tilstanden skulle utredes. Vi hadde også sjekket på forhånd – hvordan tilstanden vanligvis ble utredet. Det viste seg også at det var pårørende og jeg som hadde rett mht. videre utredning.

Vi måtte sørge for ny henvisning fra lege og måtte til ny nevrolog- som var helt enig med oss. Så det ble utredning, men hos en helt annen – og mye flinkere nevrolog – og med god oppførsel. Det er standard utredning for denne tilstanden.

Det er bare bortkastet å bruke Monica Drottning-Rønne, ev. i samarbeid med «kiropraktoren hennes», dvs. [Navn fjernet av moderator] , som hun jobber sammen med. Vi kastet bare bort tid, og penger- og man kaster bort krefter og får ubehagelige opplevelser med frekke helsepersonell. Både kiropraktoren hun jobber sammen med- og hun selv – finnes ikke hyggelige, dvs. viser ikke empati, praksisen og samarbeid fremstår kaotisk, dvs. kiropraktoren som hun jobber sammen med, vet jo ikke hva hun kan av tilstander – siden det var han som henviste til henne for utredning av en tilstand hun ikke kan nok om, journalnotatene er dårlige – slik at andre leger beklager seg etterpå, over at notatene er feil el. uforståelige osv.

Det er jo uforståelig at kiropraktoren henviser pasienter som har diagnoser han er rimelig sikker på selv, til en nevrolog han jobber sammen med, men hvor nevrologen ikke aner hvordan tilstanden skal utredes. Han må jo vite hva hans samarbeidspartner, dvs. Drottning- Rønne, kan utrede. Det er helt greit at nevrologer har ulike interessefelt. Hun er angivelig flink på migrene – og det er jo flott. Men dette var noe helt annet. Men det er uforståelig at nevrologen da aksepterer henvisning til utredning av tilstander hun ikke kan nok om: Kiropraktoren hadde gitt henne beskjed om diagnose på forhånd. Hun burde vite, at hun ikke har nødvendig kunnskap og erfaring med tilstanden, og at hun da ikke bør ta imot pasienter som har tilstander som hun ikke en gang vet hvordan skal utredes. Pasienter mister viktig tid og penger – og det er helprivat praksis. Hun tar høye priser for ikke å kunne nok om tilstanden. Det verste er at hun er ubehagelig og frekk under hele timen og kaster bort timen til irrelevant prat – slik at det er en lidelse å være både hos henne og «kiropraktoren hennes». Det er angivelig den eneste kiropraktoren hun kan jobbe sammen med, ifølge henne selv.

Hold dere unna Monica Drottning-Rønne ved Med Oslo. Monica Drottning-Rønne jobber sammen med kiropraktor [Navn fjernet av moderator] Det er litt vanskelig å få oversikt – fordi Drottning-Rønne jobber flere steder – og delvis sammen med [Navn fjernet av moderator].er altså kiropraktor [Navn fjernet av moderator] – hvor hun jobber sammen med han. Derfor er det helt relevant å nevne denne klinikken. Det er altså ikke mulig å få oversikt over hvor hun jobber/skal jobbe – uten denne informasjonen. Hun og kiropraktoren jobber også tett sammen - og samarbeidet er også vesentlig for helsehjelpens karakter.

Forslag til forbedringer: Får vel ikke gjort så mye med helsepersonells dårlige holdninger til pasienter, dårlig kommunikasjon m.m. – når helsepersonell er 60-70 år gamle?

Jeg hadde slitt lengemed smerter i hoften. Var hos fastlegen som henviste meg til røntgen. Det var ingenting der som tydet på problmer - ble fortalt at jeg måtte til en ortoped. Valgte selv å oppsøke MedOslo der jeg ble undersøkt av Monica Drottning og Kjell Braathen. Fikk behandling og ble umiddelbart en god del bedre. Ble henvist til røntgen av ryggraden - som så viste seg å forårsake smertene. Har siden vært til oppfølging og er nesten kvitt probloemene.

Dro til Monica på Humana Sandvika for migreneutredning, og endte opp på senteret hennes i Oslo. Hver gang så måtte jeg alltid vente veldig lenge (gjennomsnitt på 45 min) for å komme inn til timen. Hun oppførte seg nedlatende og behandlet meg som om jeg var en uansvarlig tenåring.

Allerede etter første timen så mente hun at det var noe galt med måten jeg gikk på, at dette forårsaket min migrene, og jeg ble sendt ned i kjelleren hvor hennes sønn satt og målte opp føttene mine og det ble bestilt noen spesielle såler.

Jeg ble fort sendt til senteret hennes i Oslo fordi hun mente at det var der jeg fikk best hjelp. Første timen der ble jeg bedt om å nå ned til tærne mine, så kom det en kiropraktor susende inn og knakk litt på meg, og ble så bedt om å gjøre det samme, og i følge dem var det en stor forbedring som var tegn på at jeg kunne bli bedre.

Deretter ble det satt opp timer hos fysioterapeut, migrenesykepleier, og kiropraktor - alt på det samme senteret og til skyhøy pris. Gjennomgikk alt fra massasje til utrolig smertefull 'bindevevsterapi' hos fysioterapeut, samtaler om selvfølelse og pusting hos migrenesykepleier, og kiropraktortimer som innebar at han førte meg inn på et rom, ba meg legge meg ned, knakk litt på meg, før han ba meg vente mens han løp rundt og knakk på andre pasienter samtidig. Timen ble alltid avsluttet med en nedlatende korreksjon på at jeg måtte rette meg opp i ryggen.

Jeg sluttet heldigvis med alt dette etterhvert, men ikke uten at det kostet meg masse penger, og det hjalp ikke det grann på migrenen.

Skulle ønske at Monica kunne vært klarere og lyttet bedre, og behandlet pasientene sine som respektable medmennesker.

Er der siden 2011, hadde ikke klart meg uten dem med min kronisk migrene. Alltid tilgjengelig for meg, når jeg er dårlig.