Kristina Sole

Når du har hatt en blødning fire år etter siste menstruasjon så skjønner du at det er et dårlig tegn. Det er fare for at du har kreft. Det var mitt utgangspunkt da jeg kom til Kristina Sole. Og jeg var redd. Veldig redd. Redd for diagnosen og også redd for selve undersøkelsen som innebar celleprøve fra livmoren. Jeg ga klart uttrykk for min angst, men opplevde å bli møtt uten empati. «Dette er jo en ren rutineundersøkelse» fikk jeg beskjed om. Ja, det skjønner jeg at det er for legen. For meg var det ikke det. For meg var det en stor krise og en stor angst. Jeg begynte å gråte. Og ble møtt med en slags oppgitthet. Men jeg ble da tilbudt å få en sykepleier ved min side som psykisk støtte, noe som var veldig bra. Det skal Sole ha. Hun ordnet det. Men jeg stusser over at en gynekolog ikke har mer medfølelse og forståelse for det mennesket hun har foran seg. Følte meg som en slaktekylling der jeg lå på undersøkelsesbenken. En fæl opplevelse fra a til å. Når alt var over og jeg satt der foran henne så fikk jeg vite at det er bare ca.10 % av slike tilfeller som viser seg å være kreft. Hvorfor sa hun ikke det FØR undersøkelsen? Nei, Kristina Sole. Du er sikkert en glimrende lege rent faglig, men menneskelig sett er du på bunnivå.

Jeg bestilte time hos Kristina utifra beskrivelsen på nettsiden, da jeg har langvarige problemer og mange spørsmål. Hun var helt taus og svarte veldig kort. Jeg følte at jeg fikk ingenting ut av henne. Da jeg var nervøs under undersøkelsen pga smertene og prøvde å spøke litt så sier hun bare: "det er ingen som liker å være her". Fikk resept på to antibiotikakurer 'for sikkerhets skyld'. Ikke en hyggelig opplevelse.

Dr.Kristina is very kind and good doctor. She explain everything what u ask for. If u say u have some problem she try to fix immidietly if she can. She give great recommendations and she is really patient and gentle.

Jeg tviler ikke på at Kristina Sole er kompetent nok til å være en dyktig gynekolog, men jeg kommer ikke til å dra til henne igjen. For meg er det viktig å bli møtt med empati og forståelse når man kommuniserer at man er nervøs og ukomfortabel, og i dette tilfellet ganske redd da noe gjør vondt i underlivet, og det er en helt ny og ukjent frykt som man ikke vet om er farlig eller helt ufarlig.
Min time begynte med at jeg kom inn 20 minutter senere enn avtalt, noe som i utgangspunktet ikke er noe jeg henger meg opp i, men når jeg da blir avbrutt midt i mitt svar på "Hvorfor er du her idag?/Hva kan jeg hjelpe deg med idag", fordi "vi rekker nok ikke alt dette idag" selv om jeg hadde fått beskjed om at det skulle gå helt fint å få til det jeg ønsket på en time på telefon noen dager før, og da skjønner at hun har tenkt til å bruke min time på å ta igjen forsinkelsen, føles det veldig dumt. Når resten av timen (selve sjekken og celleprøven) fyker avgårde uten noe informasjon om hva hun faktisk gjør eller hva hun tenker "feiler meg" og jeg innser når jeg har gått ut at ikke har fått noe informasjon om hvordan jeg skal ta medisinene jeg har fått resept på, blir liksom hele opplevelsen feil for meg. Å betale 1910 kroner for 15 minutter hvor jeg bare føler meg i veien og dum som tydeligvis ikke skjønner hva hun tenker, siden hun ikke sier noe, er bare helt bakvendt :( For de som skulle ønske en direkte og taus time i stolen, så er hun sikkert helt perfekt for dere. Det ble dessverre helt feil for meg. Neste gang håper jeg å treffe på en gynekolog med mer empati og forståelse, så jeg slipper å være ukomfortabel og forvirret.