Tannleger på topp: Intervju med Roberto Plascencia og Raquel Galetto-Plascencia
For over 15 år siden kom et ungt tannlegepar fra Mexico til Norge. I dag driver de egen klinikk på Bislett i Oslo. De er rangert som nummer 1 på Legelisten.no, ikke bare i Oslo, men i hele Norge.
Hva fikk dem til å komme til Norge og hvordan har de klart å komme på topp av Legelisten.no? Vi har intervjuet tannlegeparet på Bislett for å bli bedre kjent med tannlegene Roberto Plascencia og Raquel Galetto-Plascencia.
Dere kom til Norge fra Mexico i år 2001. Hva var det som fikk dere til å komme hit?
– Allerede i vår studietid på Tannlegehøyskolen i Mexico i 1994 visste vi at våre sjanser til å utvikle oss profesjonelt ikke var spesielt gode. Daværende økonomisk og politisk krise i vårt hjemland, korrupsjon, økende arbeidsledighet og de sosiale problemene som dette medfører fikk oss til å vurdere å oppsøke arbeidsalternativer i utlandet.
– Vi ønsket ikke bare å tjene penger, vi ville forbedre vår livskvalitet, finne et sted der samfunnet fungerer som et fellesskap, der våre fremtidige barn kunne vokse opp trygge, frie og med alle mulighetene som vi ikke hadde hatt. Et sted vi kunne lære å elske og kalle hjem… Canada virket som det ideelle startpunktet: En sterk og økende økonomi, et ansvarlig og pålitelig regjeringssystem, flott natur og forsvarlig forbruk av naturressurser og ikke minst, et språk vi behersket.
– Allikevel, året etter, på et bryllup i Mexico Citys varme sommer, traff vi en gruppe vestlendinger som hadde kommet hele veien fra Aurland påkledd elegante (og sykt varme) ullbunader. Brudgommen, som var Øyvind Mo, ble senere en nær venn av oss. Han spurte oss litt etter bryllupet: Hvorfor prøver dere ikke Norge?
– Dette var definitivt en tanke som var out of the box… Det var nok derfor det måtte fungere!
Dere måtte gjennom en del kurs i Norge for å få godkjent tannlegeutdanningen fra Mexico. Hvordan var de første årene i Norge?
– Oppdraget var ikke enkelt. På den tiden (1999) måtte tannleger fra ikke-EU land søke autorisasjon hos Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell via et «lisensprogram» på tannlegehøyskolen i Bergen. Utfordringen var ikke bare selve programmet, men alle krav (og forkrav) som man måtte oppfylle for å få en av de 8 plassene blant hundrevis av tannleger med utdanning utenfor EØS som søkte hvert år.
– Som forkrav måtte vi først skaffe en gyldig oppholdstillatelse i Norge, oversette vitnemål, studieplaner og attester med utdanningspoeng fra våre studiesteder i utlandet, beherske norsk og engelsk (skriftlig og muntlig) og stå på en komplisert og omfattende MC-prøve som testet grunnleggende biologi/biokjemi-kunnskaper med en veldig liten feilmargin (førerkortets skriftlige prøve bleknet mot den eksamenen).
– Om alle overnevnte krav ble oppfylt, kunne vi delta på en to-dagers eksamen i Bergen. Første dag var en teoretisk og praktisk eksamen med «fantomer» og dag nummer to med et knallhardt individuelt intervju med 6-8 eldre og alvorlige professorer som på et lite rom grillet oss med spørsmål om oppgavene og modellene vi hadde jobbet med dagen før: «Nei, nei, nei! Eg vil at du skal FORKLARA kva du meiner om oppgåva».
– Etter et vellykket intervju fikk vi plass på et to-års pilotautorisasjonsprogram på Tannlegehøyskolen i Oslo! Bergen og Oslo skulle kjøre parallelt, og kravene var like. Lisenskandidater skulle delta på seminarer, levere oppgaver og jobbe på klinikkene sammen med elever fra 8. 9. og 10. semester. Vi måtte levere oppgaver, fullføre behandlinger og ikke minst stå på alle skriftlige og muntlige eksamener som våre norske medelever tok. Myndighetene ville ikke ha en «lavere standard» blant de utenlandske tannlegene.
– Etter en del jobb fikk vi norsk autorisasjon som tannleger i 2004 og 2007!
Dere begynte å jobbe på Bislett i Oslo og tok etterhvert over en praksis der. Hvordan gikk det?
– Dette var en gammel tannlegepraksis. Tannlegen som solgte praksisen pensjonerte seg i 2004 og de fleste av pasientene i arkivet sluttet sammen med han. Det var en tøff start. Vi måtte starte fra scratch.
-Siden spansk er vårt morsmål fikk vi våre første pasienter via det latinamerikanske miljøet i Oslo. Gradvis ble folk kjent med oss og venner og familie til våre pasienter begynte å oppsøke vår praksis. Bedre økonomi førte til oppdateringer, nytt utstyr og et forbedret arbeidssted. Ryktet gikk og etter noen år begynte vi å ha en større og større andel skandinaviske pasienter og plutselig hadde vi et stort og flerkulturelt pasientgrunnlag som ønsket oss som deres tannleger!
Dere troner nå øverst på Legelisten.no, ikke bare i Oslo, men faktisk i hele Norge. Hvordan har dere klart det?
– Vi selv ble overrasket da vi oppdaget hvor populære vi hadde blitt!
– Som de fleste tannleger i Norge forholder vi oss til retningslinjene diktert av helsemyndighetene og er nøye og dedikerte i vårt arbeid. Vi leser regelverket ofte slik at vi kan tilby våre pasienter økonomisk statlig bidrag når dette er aktuelt.
– Den lille «ekstra» skyldes nok vår personlighet, en avslappet behandlingsfremgangsmåte og den individuelle måten vi håndterer pasientene våre. For oss er pasienter ikke «kunder», de er familie. Vi bryr oss virkelig om «mennesket bak tennene» og våre pasienter føler det. Vi tror på kommunikasjon og omsorg. Vi oppmuntrer pasientene våre til å stille spørsmål og gjør vårt ytterste for å informere hva som skjer før, i løpet av og etter behandling. Dette setter de fleste veldig stor pris på.
Dere har nå vært i Norge i 17 år. Hva liker dere best ved landet? Og er det noe dere savner med Mexico?
– Mexico vil alltid være vårt hjemland. Kultur, musikk, tradisjon, mat, mennesker, familie...
– Men vi fant Utopien vår i Norge. Ja, vi elsker dette Landet vi også. Vi var to unge optimistiske velutdannede mennesker som kom fulle av energi og lyst til å jobbe. Vi var fulle av forventinger og drømmer og villige til å vise at vi var verdt en sjans. Norge ga oss sjansen. Resten ble opp til oss. Vår datter (14) er født og oppvokst her og vi er veldig glade vi kan tilby dette landet til henne som et hjem.
Roberto og Raquel driver praksisen Tannlegebislett i Oslo.