Masteroppgave (del 2 av 3): leger med advarsler får lavere skår på Legelisten.no

En student ved NHH har skrevet en masteroppgave basert på data fra Legelisten.no. Oppgaven gjør flere interessante funn. Dette er nummer 2 av i alt 3 bloggposter hvor vi gjengir de mest spennende konklusjonene fra oppgaven. Masteroppgaven kan leses i sin helhet her.

Et av de viktigste spørsmålene som stilles i oppgaven er: er det noen sammenheng mellom vurderinger skrevet på Legelisten.no og andre kvalitetsmål på leger?  Dette er, av flere årsaker, ikke et spørsmål som er helt enkelt å besvare. Først og fremst er det vanskelig å besvare dette fordi det per i dag ikke finnes noen gode, objektive og anerkjente kvalitetsmål på leger.

Det finnes imidlertid to mål som kan gi en viss indikasjon på en leges faglige dyktighet: (1) om legen er spesialist i allmennmedisin eller ikke og (2) om legen har fått noen reaksjoner fra Statens helsetilsyn. Det er disse to kvalitetsindikatorene som benyttes i masteroppgaven.

En fastlege som er spesialist i allmennmedisin har en tillleggsutdannelse og erfaring som kan tilsi at han eller hun er dyktigere enn leger uten slik spesialisering. En intuitiv hypotese er da at pasienter av slike leger vil være litt mer fornøyde enn pasienter som går hos andre leger.

Den andre kvalitetsindikatoren er reaksjoner fra Statens helsetilsyn. Tilsynet kan gi advarsler og andre typer reaksjoner til leger som bryter gjeldende lover og regler. Reaksjoner kan gis for forskjellige typer overtramp, både mindre alvorlige (for eksempel administrative forseelser) og mer alvorlige (uforsvarlig behandling som kan ha forårsaket alvorlig skade på pasient eller død). Selv om det vil være stor variasjon i den faglige dyktigheten både blant de leger som har fått reaksjoner og leger som ikke har fått dette, er en rimelig hypotese at pasienter av leger som har blitt ilagt reaksjoner fra Statens helsetilsyn i snitt vil være litt mindre fornøyde enn pasienter som går hos andre leger.

For å undersøke disse hypotesene gjør masteroppgaven en regresjonsanalyse der flere variabler er inkludert, inklusive hvorvidt legen er spesialist i allmennmedisin eller ikke og hvorvidt legen har fått reaksjoner fra Helsetilsynet eller ei. Analysen bekrefter begge hypotesene over:

1. Fastleger som er spesialister i allmennmedisin får i gjennomsnitt litt høyere skår av pasienter som skriver omtaler på Legelisten.no enn fastleger som ikke har slik spesialisering.
2. Fastleger som har fått reaksjoner fra Statens helsetilsyn får i snitt litt dårligere skår enn leger som ikke har fått slike reaksjoner. Dette funnet er i grenseland statistisk signifikant, og må følgelig tas med en liten klype salt.

Hva kan tolkes ut av disse funnene? For det første er det betryggende å se at det virker å være en sammenheng mellom objektive kvalitetsindikatorer og vurderinger skrevet på Legelisten.no. De som har vært skeptiske til Legelisten.no har ofte argumentert med at det vil være de legene som er rundhåndede med sykemeldinger og resepter som får god skår på Legelisten.no. Funnene i masteroppgaven virker ikke å støtte en slik hypotese.

Det andre er at leger med spesialisering i allmennmedisin tilsynelatende har mer tilfredse pasienter enn de legene som ikke har slik spesialisering. De som har argumentert for at det burde være et krav om at alle fastleger er spesialister i allmennmedisin har således fått et nytt argument: det er grunn til å tro at et slikt pålegg vil gi mer fornøyde pasienter.

Masteroppgavens funn om en mulig sammenheng mellom pasienttilfredshet og reaksjoner fra Statens helsetilsyn er, etter vår mening, et argument for at informasjon om slike reaksjoner burde være enkelt tilgjengelig for pasienter. Å holde tilbake informasjon som det er god grunn til å anta kan påvirke både pasienters valg av fastlege og også hvor fornøyde de blir med den fastlegen de velger er, for å låne helseminister Bent Høies ord, ikke å sette pasienten i sentrum.

Funnene masteroppgaven gjør har ikke tidligere vært dokumentert med norske data. Tidligere publisert forskning fra USA har imidlertid gjort tilsvarende funn basert på data fra den amerikanske nettsiden ratemds.com. Forskerne Guodong Gordon Gao et al. (2012) finner blant annet at leger som er spesialister får bedre vurderinger enn de som ikke er det. Videre finner de en negativ sammenheng (også den i grenseland statistisk signifikant) mellom en leges rating og hvorvidt legen har blitt utsatt for «malpractice claims» eller ikke. Gao et al. finner for øvrig også en sammenheng mellom hvor leger har tatt sin utdannelse og pasientvurderinger: leger som har gått på universiteter som gjør det bra i rankinger får bedre skår av pasientene enn de som har gått på dårligere rankede universiteter. Den norske masteroppgaven har ikke sett på sammenhengen mellom hvor leger har tatt sin utdannelse og vurderinger på Legelisten.no. Det kan være et interessant tema for fremtidig forskning.

En masteroppgave kan naturligvis ikke forventes å gi svar med to streker under på så kompliserte, og viktige, spørsmål som oppgaven stiller. Ytterligere forskning er nødvendig for å verifisere om funnene oppgaven gjør, eller tilbakevise de. Vi håper oppgaven gir opphav til ytterligere analyser og forskning fra akademikere og myndigheter.