Bentsebro legesenter

Jeg var uheldig og fikk hode lus og var veldig plaget med det, men visste ikke hva det kunne være så jeg gikk til legen med problemet. Jeg ble veldig respektløst behandlet av legen og han mente det måtte være noe psykiatrisk og ba meg ta psykiatri medisiner. Senere fant jeg ut at det var lus og brukte en luse sjampoo 2 ganger og da ble jeg kvitt problemet. Utrolig men sant.

Fikk gjort det jeg skulle og han var veldig flink til å forklare ting. Men privat telefonsamtale på ti minutter kunne han tatt når jeg ikke satt inne. For det passer ikke helt.

Jeg byttet meg bort fra denne legen. Så lenge jeg var relativt frisk, og bare trengte en kontroll i ny og ne, var det greit å komme innom. Men etter at jeg ble kronisk syk, hadde jeg ikke energi til å bruke tid på å krangle for å få oppmerksomheten hans (han snakker i telefonen under konsultasjonen, bestiller fisk til middagen senere, f.eks). Han har også allergi mot sykmeldinger, uten å se det lange løpet. Jeg opplever ham som litt lite flink til "kvinnegreier", altså ting som er diffuse og som må forskes på. (f.eks stoffskiftesykdommer) Ingen dr. House, akkurat. Men hvis det er konkrete ting som kan løses med piller eller gips, så er han god.

Jeg synes det var vanskelig å få til en god kommunikasjon med denne legen, fordi han både verbalt og nonverbalt med sin holdning uttrykte så liten velvilje i å forstå det jeg kom for. Her nyttet det ikke å be om hurtig hjelp, da ble han kranglevoren og stresset. Han ba meg komme igjen. I langdrag måtte jeg høre på at han mente at han hadde brukt mye tid på meg. Fra hans ståsted var det positivt, men for meg lite effektiv behandling. Mitt ankepunkt er at tiden ble dårlig utnyttet, og det virket som han lukket øyne og ører i å begripe hvor vanskelig det er med en smertefull kropp å stadig skulle komme tilbake. Med så lite respekt og forståelse også for livssituasjonen, er tilliten bunnskrapt.