Øyane Legesenter

Jeg kom nettopp på time for å skrive klage på avslag på DPS. Jeg har hatt behov for traumebehandling og ble veldig påvirket av avslag. Hun var veldig insensitiv til min tilstand. Kritiserte meg for å være sint, når jeg var fortvilet. Jeg trengte å bli sett og hørt, men hun er konstant opptatt av hvor langt bak hun ligger med pasienter og er alltid rastløs og lite tilstede i det jeg legger frem hver gang jeg er der.

Jeg føler det jeg tar opp blir latterliggjort og tatt lite seriøst. Nå ba hun meg om å få hjelp en annen plass, så totalt svik fra en som skal være trygg og hjelpsom.

En fastlege skal være profesjonell nok til å håndtere en fortvilet pasient med psykiske problemer, og ta dem på alvor. Jeg er sjokkert over hvordan hun kastet meg på dør.

Jeg gikk hos henne i flere år. Jeg merket at hun kom fort med konklusjoner om problemene mine. Det endte flere ganger at jeg måtte tilbake igjen fordi problemene mine ikke gikk vekk. Det er veldig irriterende fordi jeg føler at jeg ikke skal få svar på problemene mine da jeg skal gå hos henne og slik har det vært flere ganger.

Guro er den beste fastlegen jeg har hatt. Jeg stod på venteliste lenge, men det var verdt ventetiden. Hun er omtenksom, positiv og kunnskapsrik. Alltid på jakt etter den beste løsningen for meg og min familie. Jeg syns ikke det er så lenge å vente (i motsetning til på Hundvåg legesenter), men hun tar seg alltid tid til å lytte. Hun er grundig. Veldig flink med barn også.

Jeg merker meg at de andre som har vurdert lege Roscoe er tildels svært positive. Jeg må understreke at jeg liker dårlig å gi folk negativ kritikk, men jeg har nå kommet til at jeg vil skifte fastlege, og min opplevelse med Roscoe var såpass negativ at jeg føler en vurdering er på sin plass, slik at andre kan få mere opplysninger, og at det kan fungere som en motvekt.

Roscoe har overfor meg virket erratisk i sin oppførsel og behandlingsmetode og plan. Det at man skal føle seg trygg hos sin fastlege er noe av det viktigste. Uten å nevne konkrete detaljer fra min sykejournal kan jeg fortelle at ting jeg anså som alvorlige ble nedvurderte, mens hennes fokus ble det viktigste; jeg følte meg ikke hørt. Og dermed følte jeg meg ikke trygg.

I tillegg blir man ikke sett som menneske når man besøker Roscoe - hun sitter og leser distrahert fra dataskjermen, og ser svært sjelden bort på meg, pasienten. Når denne skjermen i tillegg er fylt av blinkende masemeldinger om at nettverket ikke virker, og feil med dette, blir følelsen av at ikke alt henger på grep hos henne sterk. Datasikkerhet og personopplysninger på avveie er også tanker som gjør seg gjeldende.

Men alt toppet seg nå, når jeg ble alvorligere syk, og ble lagt inn på sykehus. -Ved oppmøte hos Roscoe derpå fant hun det riktig å kritisere et familiemedlem av meg, som hjelper med masse i min situasjon. Denne personen var tilstede på venteværelset, og kunne enkelt blitt bedt med på et møte og blitt konfrontert direkte. Uansett er dette utbruddet fra Roscoe ikke innenfor, da mitt familiemedlem kun har stilt ett kritisk spørsmål til henne noensinne; og det dreide seg om hvorfor det alltids ble lagt til mere medikamenter i behandling - og ikke mindre!