Legene i Berstadhuset

Etter dagens legetime hos Gjeldrem, er det første jeg gjør når jeg kommer hjem å skifte fastlege. Når jeg la frem hvorfor jeg var der fikk jeg "dumme" blikk, og spydige kommentarer tilbake. Denne legen har mye å sosiale ferdigheter å lære seg. Etter tidligere legebesøk har jeg gått hjem med akkurat samme følelse som i dag, men nå er det nok, og tid for å bytte fastlege. Det er ikke noe kjekt å komme hjem fra en legetime der du føler at legen har snakket til deg som at du var et lite barn. Jeg er ingen lege selv, og såklart kan det komme noen "dumme" spørsmål.

Jeg anbefaler INGEN å ha henne som fastlege. Ser noen har kommet med gode tilbakemeldinger til henne, men jeg har ingen god erfaring med henne som lege.

Toril Lømsland er en utrolig dyktig lege. Hun er en av de få legene som virkelig bryr seg om sine pasienter. Som mange her har skrevet, er hun både faglig dyktig, medfølende, menneskelig og tillitvekkende.

Men de som ikke vil ha en lege som det går an å prate med, går selvfølgelig et annet sted...

Jeg håper jeg kan beholde Toril som fastlege i mange, mange år til.

Det positive er at hun gjør gode medisinske vurderinger når det gjelder fysisk helse og er flink til å henvise videre ved behov. Grunnen til at jeg byttet fastlege var rett og slett måten hun kommuniserte. Legen er rask og effektiv, noe som ikke trenger å være negativt, men som blir negativt fordi hun i tillegg ikke lytter skikkelig til det jeg sier. Mangen ganger har jeg følt at jeg må kjempe for å få sagt det jeg vil si før tiden går ut. Det er tydelig at hun har dårlig tid, hun stiller få oppfølgingsspørsmål, ser mye i datamaskinen og virker uintressert i meg og det jeg har å si. I tillegg gir hun lite informasjon. Jeg må selv ta intitiativ til å spørre om alt jeg lurer på, hvis ikke får jeg svært lite.
Da jeg fortalte om angsten jeg sliter med begynte jeg å gråte. Hun satt med et granskende blikk og viste ingen medfølelse. Hun gav meg en eneste kommentar og det var det. Jeg oppfattet det som at hun ikke ønsket å snakke om det. Hun burde etter min mening gitt bekreftelse på at hun skjønner at jeg har det vanskelig, sjekket ut hvordan angsten påvirker meg i hverdagen og spurt om jeg får hjelp hos psykolog eller om hun evt. skal henvise videre. Jeg fortalte om angsten og gråt på kontoret hennes, men jeg opplevde ingen medfølelse fra legen, ei heller tips til hva som kan hjelpe meg videre.
Jeg føler ikke legen har nok empati og det skorter dessverre litt på de sosiale antennene.
Under gynekologisk undersøkelse gav jeg uttrykk for at jeg gruet meg. Hun viste ingen medfølelse da heller, var rask og effektiv og gav ingen beroligende ord.
Jeg er ikkje tjent med en lege med så dårlige kommunikasjonsferdigheter og ble derfor nødt til å bytte. Min nye lege er rask og effektiv, men håndterer både fysiske og psykiske problemer og ser hele menneske. Hun viser interesse for meg som pasient.

Nina Ingebrigtsen tar seg god tid til pasienten, er hyggelig, grundig og dyktig.