Rådhuset Spesialistsenter

Jeg var for første gang i mitt liv inne til en hjerteundersøkelse, etter å ha fått plager med høyt blodtrykk.
Ble møtt av hyggelig dame som monterte på ekg-måler dage en, og var spent på å komme tilbake dagen etter og møte dr. Westby.
Timen dagen etter ble en meget ubehagelig opplevelse. Westby kunne ikke vært mere uinteressert i meg og mine svar på hans få spørsmål, han hilste ikke og hadde ikke øyekontakt med meg en eneste gang. Han jobber på autopilot, gir korte kommandoer og tilbyr ingen informasjon om selve undersøkelsene han utfører. Jeg vet mindre om mitt hjertes tilstand nå, enn hva jeg gjorde i går. Ved en såpass dyr undersøkelse må det være lov å forvente en lege som byr på sin kunnskap og feltet, og som er i stand til å i det minste fake en interesse for pasienten.
Når det kom til betalingen derimot, da ble han i litt bedre humør.

Man er som kvinne i en meget sårbar situasjon når man ligger der toppløs med alskens ledninger på seg, og når legen i tillegg virker å kjede seg noe voldsomt så blir det en negativ anmeldelse herifra altså.

Dårlig møtt

Opplevde overhodet ikke at han var interessert i meg som menneske, men kun i hva som passer med "boka". Papirene begynte han å finne frem og lese etter at jeg hadde kommet inn på kontoret. Dette til tross for at det var han som hadde henvist meg til videre og innkalt meg for å snakke om resultatet.

I 2010 ble jeg henvist fra lungelege til Abrahamsen. Det berget livet mitt.
Han gav seg ikke og fant ut tilslutt at jeg hadde PAH, noe ingen andre fant ut. Symptomer var SVÆRT TUNG PUST og ødemer i bena. Jeg takker han for livet mitt.Ble sendt til rikshospitalet som har eksperter på PAH .

Ble henvist til O F A for å få sjekket hjerterytmen (det viste seg at alt var helt normalt) Men fyren ga meg et skikkelig sjokk. Jeg kom inn på hans kontor, han sa han først skulle lese papirene mine. «Ja, du har jo for noen år siden hatt et hjerneslag» sa han. Jeg hylte opp «Hæ??? Hva er det du sier??? Jeg har aldri vært syk i hele mitt liv! Du må ha funnet papirene til en annen!» Det var selvfølgelig det som hadde skjedd, men det var ikke særlig tillitvekkende. Han ba ikke om unnskyldning heller.
Jeg er ikke noe persillebladen, men ble likevel litt skjelven. Tør ikke tenke på hva som hadde skjedd med en mindre robust person.