Det var sjelden vanskelig å få time. Kunne til og med komme dit på kveldstid av og til. Respons på meldinger osv var også bra, kunne få svar på en søndag f. eks. Hvis han var innstilt på å gjøre en jobb ellers, kunne ting falle på plass raskt, og da henviste han mer enn gjerne videre, om han følte noe lå utenfor hans rekkevidde.
Problemet for min del er at jeg litt for ofte opplevde det som utfordrende å forholde seg til han, spesielt når det kommer til psykisk helse. Her virket det som han på mange måter hadde en sneversynt, gammeldags og utdatert tankegang.
Det bør være unødvendig å måtte heve stemmen eller få et sammenbrudd, for at et ønske om hjelp skal bli tatt tilstrekkelig på alvor. Har en mer enn nok å tenke på fra før, ønsker man ikke ytterligere emosjonell belastning. Merkelig nok kunne han av og til gi inntrykk av å bry seg mellom slagene, og da er det er jo litt trist at han ikke la seg mer på denne linjen isteden. Slikt ville vært mye mer konstruktivt.
Ofte kunne jeg også føle på et visst ubehag, når man kom inn på ømfintlige temaer som f. eks vekt. Flere av kommentarene synes jeg var på grensen til uforskammede. At man på et tidspunkt kommer inn på slikt av en eller annen årsak, er jo ikke i seg selv unaturlig, men det skader ikke å være litt respektfull og nyansert.
