Olav Aas

Jeg hadde Olav som fastlege i noen år, før han dessverre begynte å jobbe et annet sted. Han var den mest empatiske legen jeg har hatt, noe som betød svært mye for meg.

Det kan være vanskelig å oppsøke fastleger når man sliter psykisk, men jeg opplevde Olav som støttende, varm og trygg. Jeg følte meg sett og hørt, noe som dessverre ikke er en selvfølge når det gjelder fastleger og psykisk sykdom.

Anbefaler denne fastlegen på det sterkeste.

Fastleger med 1300 pasienter og med 15. minutters konsultasjoner pr. pasient har ikke mulighet til å gjøre en god jobb når sykdomsbildet til pasienten er uavklart og komplekst. Det er heller ikke rom for å sette opp dobbelttimer ved legesenteret, og i den tredje konsultasjonen måtte jeg forlate kontoret etter 10 minutter.

Jeg har forståelse for stresset fastlegetjenesten står i, men at ansvaret for en frustrerende arbeidssituasjon blir lagt på pasienten, er svært kritikkverdig. Respektløshet hører ikke hjemme i en slik profesjon. Jeg savner min tidligere omsorgsfulle lege som for mange år siden tok konsekvensene av at han ikke hadde kapasitet til å ta seg av pasientene sine slik han ønsket. Han sluttet som fastlege.

Jeg har nå fått ny lege i nabokommunen, og må reise 1 1/2 time én vei for å få en 20 minutters konsultasjon med én som har god tid, og som også har mulighet til å sette opp dobbelttimer når vi to skal bli kjente med hverandre.

Lytter, følger opp og har vært en helt avgjørende støtte de siste årene. Veldig takknemlig for at han er min fastlege

Har hatt Olav som fastleger i det siste 3 år siden jeg flytter til Trondheim og har vært veldig fornøyd med ham. Føler at jeg blir hørt, sett og forstått.