Lene Kristin Kroken

Føler meg ikke tatt på alvor av legen. Slet med acne og hudproblemer og fikk ofte beskjed om at jeg ikke burde bruke sminke, i steden for å få midler som kunne hjelpe meg mot det. Opplevde også å få kyssesyken og trodde på forhånd at det kunne være det, men da jeg forklarte dette til legen fikk jeg klar beskjed om at hun ikke trodde det var kyssesyken. Fikk tilslutt kranglet meg til en blodprøve som viste at jeg hadde rett og kyssesyken var det. Man forventer å få hjelp og bli tatt alvorlig når man kommer til sin fastlege med et problem. Har nå byttet lege.

Brukte legen tidligere, men byttet da jeg til slutt fikk nok av å føle meg useriøst behandlet. Det meste av plager ble avfeid med at 'det er vanlig når man er småbarnsforeldre'. Jeg måtte flere ganger presse på for å få blodprøver som viste seg å påvise sykdom/mangler, hun ville se det an.
Når jeg forlot kontoret følte jeg meg dum, som hadde brukt tid og brydd henne med noe som tilsynelatende ikke var et problem. Dette gjaldt også når jeg tok barna med dit. Er ikke ofte hos lege, men hun har bidratt til at jeg kvier meg for å bestille time.

Er enig med de fleste andre vurderingene her. Opplevde at legen ikke lyttet til hva jeg sa, og følte at hun ikke tok meg alvorlig. Har nå måttet gå rundt over lengre tid med plager som jeg forventer at en lege skal ta seriøst. Kommer til å bytte lege.

Jeg skriver vurderingen for mor,da hun dessverre ikke er i stand til dette selv. Hun ville at jeg skulle skrive vurdering og sier: først synes jeg hun virket som en arrogant jentunge,men nå føler jeg at jeg blir godt ivaretatt. Det er, som datter, også min mening. Hun bryr seg om mor,tar de tester og prøver hun skal og følger opp. Er hun i tvil tar hun kontakt med andre instanser og det er betryggende. Hun har også ringt meg privat før timer for å høre min mening om situasjonen og det setter jeg veldig pris på. Har og fått et nummer jeg kan ringe i helt spesielle tilfeller,dersom det skulle være nødvendig. Hva mer kan en vente? Vi er veldig godt fornøyd