Jeg brukte mye tid å å skifte til Geir Stene, basert på tilbakemeldingene her nedenfor.
Men allerede den andre timen ble jeg svært skuffet over ham.
Han hørte overhodet ikke på hva slags signaler kroppen min gir, men duret i vei med en "løsning" som har vært forsøkt 3 -tre- ganger tidligere, uten at han engang tok seg tid til å høre på de fem sekundene det hadde tatt meg å fortelle det. Alle tre gangene har denne løsningen, ikke bare ikke løst problemet, men vært kontraproduktive, noe han som fagperson burde ha forstått. Trodde jeg.
Han innbilte seg også at jeg heller vil være på arbeidsavklaringspenger (lite beløp hver måned) enn å gå tilbake til jobben min hvor jeg tjente fra 100.000 til 150.000 per måned. Jeg har alltid vært ambisiøs, og som mann hadde jeg regnet med at han forsto akkurat det. Hvem er det som frivillig senker inntekten sin med 75% og mer? Er det da tenkelig at det faktisk er en grunn til at man må gjøre det? At jeg er fullstendig utkjørt ville han ikke høre noe som helst om.
Det er mer å si, men jeg har gjennomgått hver eneste del av samtalen vi hadde den siste timen og det var det ene ulogiske etter det andre som kom ut av ham. Men det tar jeg med NAV personlig.
Jakten på ny lege har allerede startet.
