Marit Rønne

Jeg har vært hos Marit to ganger og følte meg uvelkommen begge gangene. Effektiv og rask behandling er bare fint, men her får man skjøvet betalingsterminalen oppunder nesa rett etter at man er ferdig med å inntrodusere seg og deretter hevet på dør.

Jeg har ikke vært så mange ganger til Marit da hun var min fastlege, men jeg har vært hos nok leger til å føle hun ikke er bra nok som lege for min del. Som førstegangsfødende med 100 spørsmål føler jeg enhver lege burde svare på alle mine spørsmål, ta seg tid og få meg til å føle meg trygg. Med Marit følte jeg at jeg var i veien, at mine spørsmål var dumme, og at hun hadde det for travelt til å svare meg. Dette med at man kan kun ta opp en ting som plager deg pr konsultasjon hadde jeg ikke opplevd før jeg gikk til henne. Merkelig. De andre legene jeg har gått til har til og med spurt meg om det er noe mere jeg vil ta opp.

Hun er faglig dyktig, men ikke flink med mennesker synes jeg. Kjenner meg igjen i en hel som er skrevet her. For meg er hun kort, kald og arrogant. Selvinnsikt?

I løpet av årene jeg har hatt Marit Rønne som fastlege har jeg opplevd mye av det samme som de andre her. Og jeg tror kanskje hun er hyggeligere til eldre mennesker?

Jeg husker min første time hos Marit, da var jeg 17 år, og jeg hadde gledet meg masse til å endelig få en kvinnelig fastlege, jeg hadde hatt henne som fastlege i 2 år da, men aldri møtt henne, for de få gangene jeg var til legen var hun sykmeldt eller på permisjon? men det jeg ble møtt av når jeg kom inn på legekontoret var ikke akkurat hyggelig, jeg følte meg i veien, og at jeg irriterte henne. Hun var så nedlatende og hørte ikke på noe av det jeg spurte om, hvis jeg skulle spørre om noe ekstra, måtte jeg bestille en egen time til det, og legeerklering på at jeg var borte fra skolen fikk jeg bare så vidt, ennå så syk jeg var. Hele timen var over på 2 minutter og når jeg spurte om å få giro i posten sa hun at en legetime var akkurat det samme som en frisørtime, og at jeg måtte betale akkurat der å da, det var bare flaks at pappa var med og satt ut i gangen, for jeg hadde ikke noe penger. og jeg skjønner ikke hvordan hun kan forvente det av en 17 åring. Når jeg gikk ut av legekontoret begynte jeg å gråte når jeg sto i heisen med pappa. jeg har aldri opplevd noe så nedlatende av en person som skal være fastlege.

synes hun bør bli bedre på å forstå kundene sine, og faktisk oppføre seg som en særiøs og god lege og som om hun snakker til et medmenneske, hver gang jeg har vært der har jeg følt meg så mindreverdig.. vet ikke hva jeg gjør galt?..

Skiftet fastlege til Marit da jeg begynte å studere i Trondheim, og fikk et sjokk da jeg møtte opp på legesenteret for første gang. Ble latterliggjort og nærmest skjelt ut fordi jeg ikke hadde tatt med meg journalen min, og den generelle legesjekken hun gjorde av meg føltes ukomfortabel og slurvete. Gikk gråtkvalt ut av kontoret. Var noe hyggeligere andre gang, men virket stresset og overarbeidet.