Marit Rønne

hadde henne som lege i 4 år. Følte aldri at jeg ble sett og hørt ordentlig. Hun avfeier mye jeg mener hun istedet burde spurt mer om. avbryter også men jeg forklarte om mine symptomer med " det kan være noe helt annet". Dro alltid dit med en klar formening selv om hva jeg ville ha ut av legetimen (resept, blodprøver, henvisning, etc), uten det kommer man mer forvirret og usikker ut enn man gikk inn. Hun har alltid dårlig tid og drar frem betalingsterminalen før du har avsluttet setningen. Følte meg flere ganger kastet på dør!

Kjenner meg ikke igjen i mange av omtalene her. Jeg synes hun er faglig dyktig og har god innsikt i mange områder, og føler meg godt behandlet. Har hatt henne som fastlege i mange år og er veldig fornøyd med henne, jeg opplever henne som effektiv og kompetent.

Byttet etter å ha hatt henne som fastlege i et års tid og hatt to besøk der. Hun var svært sur og kort i kontakten, og jeg gikk begge gangene ut av kontoret med en følelse av å ha sløst bort hennes tid (selv om mine plager var av det relativt enkle slaget). Er selv helsepersonell, og opplevde det derfor også som faglig frustrerende å bli offer for denne behandlingen med tanke på at andre pasienter nok også blir møtt med samme fremtoning. Har imidlertid ingenting å utsette på hennes medisinske kompetanse og fikk hjelp til det jeg trengte da jeg var der.

Etter flere ubehagelige møter med Marit Rønne, har jeg endelig fått byttet fastlege. De få gangene jeg har vært syk, har jeg opplevd å utsette legetimen til siste sekund- i håp om at jeg mirakuløst ville bli frisk av meg selv og slippe et ubehagelig møte på kontoret hennes. Marit har det alltid travelt og jeg føler bestandig at jeg er en byrde som hun vil ha ut døra så fort som mulig.
- Ved et tilfelle hadde jeg endelig samlet opp nok mot til å spørre om en henvendelse til psykolog, da jeg opplevde å bli kjeftet opp fordi jeg trodde jeg kunne be om noe slikt under en vanlig legetime. Jeg fikk beskjed om å bestille en egen time til utredning, noe jeg selvfølgelig aldri gjorde etter den reaksjonen.
- Ved et annet tilfelle fikk jeg inntrykket at av hun ikke tok meg seriøst. I løpet av de 5 årene hun har vært fastlegen min har jeg aldri spurt om sykmelding, men følte meg likevel som en hypokonder da jeg forlot kontoret hennes.