Marit Helene Kalstad

Som pårørende er jeg rystet over legens holdning ovenfor pasient og de pårørende.
Ting taes ikke serøst i det hele tatt.
Min eldre mor har hatt henne som fastlege i mange år.
For noen år tilbake hadde hun et mildt slag og i ettertid merket hun selv, samt resten av familien, at hun begynte å rote.
Hun oppsøkte da legen og ønsket hjelp fordi hun selv syntes hun rotet med mer og mer, dette ble avvist nærmest me hånlig latter og ble unnskyldt med at alle rotet med alderen.
Nå idag er det nærmest umulig å forstå og ha en sammenhengende samtale og legen mener fortsatt at alt er som normalt, dette skyldes udiagnostisert demens av en eller annen form!

Totalinntrykket er at denne fastlegen aldri tar deg seriøst, og har en kald framtoning i måten det kommuniseres på, så du føler deg overkjørt/liten.

Sist legetime ble jeg flirt av da jeg fortalte hvor lenge jeg hadde hatt feber i over 1 mnd. Anbefales ikke.

Fullstendig mangel på kompetanse og krenkende mot pårørende. Jeg hadde med min kjæreste som støtte, jeg gråt og skalv. Plutselig ut av ingenting ble hun sint og forbannet når jeg trengte hjelp til å konversere siden tårene rant. Min kjæreste prøvde å snakke med henne, men da hevet hun stemmen og spurte hva i gudsnavn gjorde kjæresten min her og ba han holde kjeft resten av timen, fordi " Det var hun som var lege". Jeg ble helt overrumplet, sjokkert og visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Jeg forlot timen i panikkanfall og tårer. Dette er ikke en lege jeg anbefaler til personer som sliter med psykisk helse. Jeg tør ikke komme tilbake hit igjen etter den opplevelsen.

Rask å henvise til spesialist dersom det vurderes som nødvendig. Konkret og tydelig i samtalen. Føler meg trygg på hennes kompetanse og at jeg blir tatt på alvor.